Skjev penis

Om skjev penis

De fleste peniser er litt skjeve. Noen tilstander kan medføre økende eller uttalt vinkling av penis med ubehag eller smerter ved ereksjon, onani og samleie. Skjeve peniser uten plager er helt normalt og krever ingen behandling. Ved uttalte plager, smerter og påvirkning av seksualfunksjon kan pasienten henvises til urolog for å vurdere behandlingstiltak.

Det skilles mellom medfødt vinkling (krummerik) og ervervet vinkling (induratio penis plastica). Medfødt er svært sjeldent (insidens på 0.04%) og gir oftest ingen plager. Ervervet er en vanlig tilstand, ofte underdiagnostisert og trolig svært underrapportert. I studier varierer prevalens fra 3% til 16% av befolkningen med penis. Ervervet vinkling kan medføre smertefulle ereksjoner og ubehag i forbindelse med sex. God informasjon og veiledning om behandlingsalternativer anbefales.

Etiologi og patogenese

Medfødt:  
Gir oftest plager først i puberteten. Forårsakes trolig av en relativ svakhet i bindevevshinden dorsalt på penis. Kjennetegnes ved ventral fleksjon av penis, ofte opp mot 90%. Kan i noen tilfeller gi smerter og ubehag under ereksjon og samleie, eller vanskeliggjøre gjennomføringen av samleie.

Ervervet:  
Induratio penis plastica, også kjent som Peyronies sykdom, kjennetegnes av en aktiv inflammatorisk fase og en kronisk fase. I den aktive fasen dannes arrvev/plakk under huden på penis. Plakket vil føre til drag av normalt vev og påfølgende økende skjevhet og forkortelse. Plakkdannelsen kan skje på alle deler av penis. Forårsakes trolig av små skader i penisvev eller autoimmun sykdom. Den aktive fasen gir typisk smerter, både ved og uten ereksjon.
12-18 måneder etter symptomdebut stanser vanligvis plakkdannelsen og tilstanden går over i en kronisk fase. Smertene gir seg ofte gradvis og penis har fått en kronisk deviasjon. For mange pasienter vil samleie og onani være uproblematisk og smertefritt, mens noen vil ha vedvarende smertefulle ereksjoner og vanskeligheter med å gjennomføre samleie. Utfordringer med ereksjon er ikke uvanlig.

Disponerende forhold

Risiko for ervervet penisskjevhet øker med økende alder. Tidligere mikrotraumer i penis, grunnet seksuelle og ikke-seksuelle aktiviteter kan bidra i sykdomsutviklingen. Familiehistorikk, diabetes og enkelte autoimmune sykdommer og bindevevssykdommer kan disponere for tilstanden.

Komplikasjoner og følgetilstander

Både medfødt og ervervet penisskjevhet er ufarlige, benigne tilstander. I uttalte tilfeller vil ikke samleie la seg gjennomføre grunnet skjevhet og/eller smerter. For noen vil tilstanden medføre angst, depresjoner, seksuelle relasjonsproblemer og store emosjonelle påkjenninger. Å søke helsehjelp kan være en stor utfordring for mange. Det anbefales å gi pasienten tid med veiledning om tilstanden og ulike behandlingsmuligheter, samt snakke om seksuell helse.

Symptomer og tegn

Unormal krumming av penis ved ereksjon. Medfødt krummes hyppigst ventralt. Ervervet vil gi gradvis økende krumming i forskjellige retninger og ha tilstedeværelse av smerter. Pasienten forteller om økende skjevhet og/eller forkortelse av penis. Smerter kan være til stede uten ereksjon, med ereksjon og under samleie.
Ved undersøkelse av uerigert penis kan inspeksjon være normal. Ved palpasjon kan det kjennes harde kuler under huden på et eller flere steder av penis.

Diagnose

Typisk sykehistorie. Det er viktig å legge vekt på hvordan plager påvirker pasienten. Plager under sex? Smerter? Ønsker i utredning/behandling?
Undersøkelse av uerigert penis kan være normal. Harde plakk/kuler/områder under huden kan kjennes ved palpasjon.
Bilder av erigert penis fra forskjellige vinkler kan være behjelpelige i diagnostikk.

Behandling

Medikamentell behandling har usikker virkning, men kan forsøkes. Flere perorale behandlinger har vært testet ut, uten signifikant effekt.
Intralesjonale injeksjoner av antikollagenase har vist god effekt mot krumming i flere studier.

Kirurgisk korrigering gir generelt gode resultater. Noen vil oppleve plakkdannelse i arrvevet, og dermed ny krumning.

En helthetlig vurdering av pasientens plager og potensiell bedring av livskvalitet ved behandling bør gjøres.
Henvises urologisk avdeling ved uttalte plager.