Penis og testikler

Penis er et utsatt organ. Det henger utenfor resten av kroppen i et område det ofte er varmt, klamt og svett. Penis består av hud, slimhinner, nerver, svamplegemer, kjertler og hår, og brukes til både urinering, onani og sex. Plager fra penis er svært vanlig, oftest ufarlig og mye går over av seg selv. Penisplager er ofte årsak til negativ påvirkning på livskvalitet og helse. Mange bruker lang tid fra symptomdebut til oppsøking av helsevesenet og forskningsgrunnlaget for flere tilsander er minimalt. Helhetlig ivaretakelse av pasienter med penisrelaterte plager, med et bio-psyko-sosialt perspektiv, er sentralt for å fremme pasientens helse.

Emetodeboken dekker noen av de vanligste penistilstandene og tar for seg tilstander som krever rask håndtering. Under testikkelplager beskrives vanlige testikkeltilstander samt tilstander som krever rask håndtering. Oversikten er begrenset til hva man kan forvente å møte på helsestasjon og i allmennpraksis. For ytterligere informasjon om utredning og behandling av testikkelplager og peniskreft kan norsk elektronisk legehåndbok benyttes.

Anatomi og fysiologi

Penis
Penis er et organ med flere funksjoner knyttet til seksualitet, nytelse, reproduksjon og vannlating. Uretra passerer gjennom penis og er passasje for urin under vannlating og sæd ved ejakulasjon. Penis er et svært sensitivt organ hvor ulike stimuli kan gi nytelse, ereksjon, ejakulasjon og orgasme.

Penis består av to hoveddeler: glans og skaft. Glans, penishodet, har slimhinnehud og er rikt innervert hos personer med penis som ikke er omskåret. De som via omskjæring har fått fjernet forhud vil ha mer keratinisert hud på penishodet. Langs randen av glans sees også ofte små hvite prikker, penile papler. Skaftet har vanlig hud, behåring proksimalt og typisk synlige talgkjertler. Hos ikke omskjærede dekker forhuden glans ved uerigert penis og festes i glans med frenulum, strengen på undersiden av penishodet.

Penis har tre svamplegemer: to sammenvokste svamplegemer, corpus cavernosa og svamplegemet sentralt på undersiden av penis, corpus spongiosum. Corpus cavernosa gir ereksjon av penis ved oppfylling av blod mens corpus spongiosum sørger for at uretra ikke klapper sammen ved ereksjon og at blodsirkulasjon i glans opprettholdes.

Ereksjon
Ereksjon forekommer hovedsakelig ved parasympatisk aktivitet som gir avslapping av glatt muskulatur og økt blodtilførsel i penis. Ulike nevrotransmittorer, hormoner og sentral hemming av sympatisk aktivitet er involvert. Seksuell lyst eller stimuli kan være bakenforliggende årsak til ereksjon av penis, men det kan også forekomme ved stress, temperaturendringer og helt tilfeldig. Det er ikke uvanlig å oppleve ereksjon hvis man blir utsatt overgrep, uten seksuell opphisselse eller lyst. Det er viktig å informere de som har vært utsatt eller utsettes for overgrep at dette ikke betyr at man samtykker.

Testikler
Skrotum inneholder to testikler, bitestikler, nerver, blodkar, sædledere, muskler og små mengder væske. Testiklene henger i forskjellig høyde, oftest venstre side lenger ned. Noe variasjon i størrelse er normalt. Testiklene produserer sædceller og hormoner, testosteron og østrogen. Sædcelleproduksjon fungerer bedre ved noe lavere temperatur enn kroppstemperaturen. Cremastermusklene justerer testiklenes nærhet til kroppen, og dermed temperaturreguleringen. Bitestiklene øverst på baksiden av hver testikkel lagrer sædcellene.

Utløsning
Ved utløsning vil sædceller frigjøres fra bitestiklene og bevege seg gjennom sædlederen gjennom åpning i inguinalkanalen, rundt urinblæren og inn i prostata. Her blandes sædcellene med den resterende sædvæsken fra sædblærer og prostata før videre utløsning gjennom penis. Utløsning deles i to, emisjon og ekspulsjon. Prosessene stimuleres hovedsakelig av sympatiske nerver, men også forskjellige nevrotransmittorer, hormoner, parasympatiske nerver og deler av sentralnervesystemet.

Orgasme
Orgasme er en kompleks prosess separat fra ejakulasjon. Orgasme og ejakulasjon forekommer ofte samtidig og kan være vanskelig å differensiere, men forekommer også uavhengig av hverandre. Orgasme har ingen standardbeskrivelse og ikke fullstendig kartlagt fysiologi.