Finn kapitler og temaer om seksuell helse i Metodebok. Søk og finn svarene du trenger.
Seksualtekniske hjelpemidler er produkter som kan kompensere for nedsatt seksuell funksjonsevne som følge av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Eksempler inkluderer penispumper, dilatorer, spesialvibratorer og proteser. Disse hjelpemidlene kan forbedre seksuell helse og livskvalitet for mange pasienter.
Erfaring viser at pasienter selv sjeldent kjenner til rettigheter til seksualtekniske hjelpemidler og det blir derfor vår oppgave som helsepersonell å informere om dette og veilede i bruk. Dersom pasienten ikke ønsker å få hjelpemidler tilsendt hjem til privatadresse, kan du gjøre en avtale med pasienten om at det blir sendt til helsestasjon for ungdom, legesenter eller lignende og at du kontakter pasienten når det er kommet.
Hvem kan få dekket hjelpemidler?
Pasienter som har:
- Varig nedsatt seksuell funksjonsevne (minst to år)
- Sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse som ikke kan bedres kun med medisinsk behandling.
- Behov for hjelpemiddelet er vurdert som nødvendig og hensiktsmessig av lege.
Dette gjelder også for personer med smertetilstander som vulvodyni, transpersoner med kjønnsinkongruens, og personer med utviklingsnedsettelser.
Hvordan bestille hjelpemidler?
Alle autoriserte leger i Norge kan bestille seksualtekniske hjelpemidler på vegne av pasientene sine. Annet helsepersonell kan fylle ut søknaden med pasienten, men må ha signatur av lege.
- Identifisere behov: kartlegg pasientens seksuelle helse og behov for hjelpemidler.
- Vurdere hjelpemiddel: diskuter med pasienten hvilke hjelpemidler som kan være aktuelle.
- Bestille hjelpemiddel:
- Fyll ut NAV-skjemaet for seksualtekniske hjelpemidler.
- Skjemaet sendes til leverandøren, Quintet AS, som sender hjelpemiddelet til pasienten eller legen.
Hvis ønsket hjelpemiddel ikke finnes på listen, kan legen sende en søknad til NAV for støtte til et alternativ. Produktet må være CE-merket og bestilles fra lovlig etablert foretak.
Hjelpemiddelet er mottatt av pasient og tatt i bruk
Etter at hjelpemiddelet er mottatt og helsepersonell og pasient sammen har gått igjennom bruk og laget en plan, er det nyttig å sette opp oppfølgingssamtaler.
Undersøk hvordan pasienten opplevde det å bruke hjelpemiddelet, om det var noen utfordringer, ubehag/smerter eller annet.
Flere rapporterer om at hjelpemidler kan være vanskelig å bruke, utfordrende å sette av tid til eller motivere seg for bruk. Det kan være fint å minne pasienten på at det er en investering i den seksuelle helsen, samtidig som en anerkjenner at det kan være kjedelig, ubehagelig eller annet. For noen trigger hjelpemiddelet gråt, angst eller andre ubehagelige fornemmelser. Det er da viktig å få en samtale rundt dette.
Husk at vi som helsepersonell har et ansvar å informere pasienten om deres rettigheter og muligheter for hjelp der de er. Mange blir gledelig overrasket når de forstår at de kan få hjelpemidler via NAV og at dette er gratis. Tverrfaglig samarbeid og kulturell og individuell tilpasning er fint viktig å huske.
Ved å være oppmerksom på pasientens seksuelle helse og tilgjengelige hjelpemidler, kan helsepersonell bidra til økt livskvalitet og velvære.
Referanser
NAV – Seksualtekniske hjelpemidler: Informasjon om hvem som kan få hjelpemidler, hvilke produkter som dekkes, og hvordan bestille. nav.no
NAKU – Seksualtekniske hjelpemidler: Faglig gjennomgang av ordningen, bruksutfordringer, og veiledning. Naku
Unge funksjonshemmede – ”Hva skal jeg si?”: Veileder for helsepersonell og pasienter/unge med funksjonsnedsettelser som vurderer seksualtekniske hjelpemidler. ungefunksjonshemmede.no
Likestillingssenteret, Unge funksjonshemmede. Seksualtekniske hjelpemidler – hva skal jeg si? (2020). Veileder for helsepersonell. Likestillingssenteret
OsloMet – Nettverk for seksualitet og folkehelse: E-læringsverktøy, veiledere og opplæringsmateriell. uni.oslomet.no
Læringsverktøy fra Sex og samfunn: Samler e-læringskurs, informasjonsmateriell og veiledere. srhr.no
Kreftforeningen – Kreft og seksualitet: Informasjonsbrosjyrer som beskriver blant annet ordningen med seksualtekniske hjelpemidler for kreftpasienter. Kreftforeningen
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming. (2022). Seksualtekniske hjelpemidler. NAKU. Hentet 20. november 2025 fra https://naku.no/kunnskapsbanken/seksualtekniske-hjelpemidler Naku
Skjellegrind, H. K. (2024). God seksuell helse fremmer eldres livskvalitet. Tidsskrift for allmennmedisin, (7), s. ?–?. (Artikkel om seksualtekniske hjelpemidler hos eldre) Tidsskrift for Den norske legeforening
Thunem, N., & Likestillingssenteret (2021). “Hva skal jeg si?” – Veileder for ungdom om seksualtekniske hjelpemidler. Unge funksjonshemmede / Likestillingssenteret. (Basert på spørreundersøkelser, intervjuer med ungdom og helsepersonell) ungefunksjonshemmede.no
Likestillingssenteret. (2020). Veileder for helsepersonell: Seksualtekniske hjelpemidler. Likestillingssenteret. (PDF-veileder om rettigheter, søknadsprosess og veiledning) Likestillingssenteret
Unge funksjonshemmede, & Likestillingssenteret. (2020). Bakgrunn – Seksualtekniske hjelpemidler (ungdomsveileder). (PDF) Likestillingssenteret
Ertzeid, S., & Willems, A. (2025, 24. oktober). Seksualtekniske hjelpemidler. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/sexhjelpemidler Store medisinske leksikon
Grünfeld, B. (2025, 1. september). Seksuelle hjelpemidler. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/seksuelle_hjelpemidler Store medisinske leksikon
HBRS – Harry Benjamin Ressurssenter. (u.å.). Seksualtekniske hjelpemidler (NAV-ordningen). I HBRS.no. Hentet fra https://www.hbrs.no/hjelpemidler/ HBRS
Gynkreftforeningen. (u.å.). Quintet – spesialister på seksuell helse. Hentet fra https://www.gynkreftforeningen.no/a-vare-pasient/seksualliv/quintet-spesialister-pa-seksuell-helse Gynkreftforeningen
NFSS – Nettverk funksjonshemmede, samliv og seksualitet. (u.å.). Seksualtekniske hjelpemidler. Hentet fra https://www.nfss.no/seksualtekniske-hjelpemidler nfss.no
Richardson, M., & Ramm, T. (2022). Personal assistance services and sexual health in Norway: A cross-sectional study of disabled people’s experiences and attitudes. Scandinavian Journal of Disability Research. https://doi.org/10.16993/sjdr.1090 sjdr.se