Finn kapitler og temaer om seksuell helse i Metodebok. Søk og finn svarene du trenger.
I arbeidet vårt som helsepersonell møter vi personer som har blitt omskåret. Det er viktig at vi gjør oss kjent med hvilke land og kulturer der omskjæring er mer eller mindre vanlig og løfter dette som tema. Det er vår oppgave å skape et trygt rom og å løfte temaet frem.
Omskjæring, både av medisinsk, kulturell og religiøs årsak, kan ha betydning for seksualfunksjon, seksuell helse og kroppsbilde. Sexologisk rådgivning (og rådgivning generelt) spiller derfor en viktig rolle i å støtte personer som er omskåret, enten inngrepet skjedde i barndom eller voksen alder.
Noen ganger søker pasienter hjelp for spesifikke plager knyttet til det å være omskåret, andre ganger dukker det opp i konsultasjonen.
Personer som søker hjelp med problemstillinger knyttet til omskjæring har ofte gjort seg en del tanker i forkant og kan være spente på hvordan de blir møtt. Det kan være fint å starte samtalen med å rose pasient for å ta kontakt og å normalisere rundt problemstillingen. Informer om at du ikke har noen agenda annet enn å lytte til deres behov og hva de ønsker hjelp med.
Det er fint å kartlegge hva slags erfaringer pasienten har fra helsevesenet fra før og om de har fått noen oppfølging eller behandling.
- Vis ro, respekt og åpenhet.
- Bruk nøytral, medisinsk terminologi. Unngå verdiladede ord som «lemlestelse» i starten, med mindre pasienten selv bruker det.
- Du kan spørre pasienten: “Hvilket ord bruker du om det som skjedde?” “Hvilke ord bruker du for å beskrive underlivet dit?” “Er det noe du vil at jeg skal vite om deg og kroppen din som vi ikke har snakket om?”
- Anerkjenn pasientens erfaring og kultur uten å bekrefte skadelige praksiser. “Hvordan er det for deg?”
Helsepersonell bør gå inn i samtaler med personer som er omskåret på samme måte som med alle andre pasienter. Det er vår oppgave å legge til rette for en god og åpen dialog, henvise videre der det er nødvendig og legge opp samtalen etter pasientens behov. Dersom vi møter problemstillinger vi opplever som utfordrende eller vi har for lite kompetanse på, kan vi benevne dette og ta ansvar for å tilegne oss mer kunnskap.
Gjør deg kjent med nettsider med god informasjon og hvor og hvem du kan henvise til i ditt nærområde.
Omskjæring av vulva (FGM)
Forskning viser at omskjæring kan påvirke følsomhet og opplevelsen av seksualitet på ulike måter. Noen rapporterer redusert følelse, strammingsproblemer, ereksjonssmerter eller endret orgasmeopplevelse, mens andre rapporterer uendret eller forbedret seksuell funksjon. Variasjonen understreker behovet for individualisert og tilpasset veiledning.
Som helsepersonell bør vi spørre hva pasienten selv har behov for og ønsker å få hjelp til. For noen kan omskjæring ha psykologiske konsekvenser, særlig hvis inngrepet ble opplevd som ikke-frivillig eller hvis vedkommende opplever tap av kroppslig integritet. Studier har dokumentert at enkelte kan kjenne sorg, sinne, skam eller redusert seksuell selvtillit. Dette kan være fint å snakke rundt.
I rådgivning er det viktig å forstå at enkelte som har gjennomgått omskjæring av vulva kan oppleve praksisen som meningsfull i sine sosiale og kulturelle kontekster, selv om inngrepet ikke har noen helsemessig eller seksuell fordel og internasjonalt regnes som skadelig.
Opplevde positive aspekter
FGM kan, i noen miljøer, knyttes til følelser av tilhørighet, identitet, renhet og sosial aksept, samt opplevelser av å følge normer for moral, kvinnelighet og families ære. For noen fungerer det også som en overgangsrite som skaper samhold og gir subjektiv stolthet eller trygghet i ekteskaps- og familierelasjoner. Slike perspektiver må møtes med respekt og forståelse for pasientens bakgrunn, samtidig som rådgivningen tydelig ivaretar helseperspektivet og anerkjenner de fysiske og psykiske konsekvensene FGM kan ha.
Dette legger grunnlaget for en trygg samtale hvor ambivalens kan utforskes, kulturell identitet kan rommes, og pasientens egen seksuelle helse, kroppslige opplevelser og behov kan stå i sentrum.
For noen kan veiledning, informasjon og normalisering være tilstrekkelig. Andre ønsker å bli åpnet (de-infibulering) eller få hjelp til spesifikke plager (som vannlatingsproblemer). Vi skal ha med oss at ikke alle ønsker hjelp i spesialisthelsetjeneste, og at det å bli åpnet kan være belastende for mange. En kan kjenne på at en ikke kjenner igjen egen vulva, at det oppleves åpent og stort og ikke estetisk. Noen beskrivelser det å ikke lenger være attraktive partnere eller å påføres skyld og skam.
Kartlegging
- Kartlegg fysiologiske plager som smerter, utfordringer ved menstruasjon, vannlating eller annet. Vurder henvisning til, eller å konferere med lege.
- Informer om muligheten for deinfibulering (kirurgisk åpning) og henvis videre ved behov. Dessverre er det få sykehus som har kapasitet til å gi tilstrekkelig rådgivning i forbindelse med åpning eller annet. Det er derfor viktig at dette tilbys. Personer som har blitt åpnet rapporterer om frykt, lite informasjon eller misforstått informasjon, smerter/ubehag, usikkerhet og utfordringer knyttet til utseende av vulva etter åpning. Vær åpne for at ikke alle ønsker å åpnes.
- Utforsk mulige plager ved samleie, onani eller orgasme.
- Gi trygg, praktisk veiledning om prevensjon, glidemiddel, seksuell stimulering og kommunikasjon og samtykke i relasjoner.
- Spør alltid om pasienten ønsker tolk, og bruk profesjonell tolk – ikke familiemedlemmer. Er kjønnet til tolken av betydning? Ta hensyn til dette.
- Gi tid. Det kan ta flere konsultasjoner før pasienten deler rundt utfordringer knyttet til seksuell helse.
- Unngå antagelser om kjønn, kultur, religion eller seksuell orientering.
- Har pasienten partner? Gjerne inkluder denne dersom pasienten ønsker det
Du kan finne mer informasjon i teksten omskjæring av vulva.
Omskjæring av penis
Pasienter med omskåret penis kan oppsøke helsetjenesten av en rekke grunner, fra medisinske komplikasjoner til spørsmål knyttet til seksualitet, kroppsbilde og identitet. Noen opplever smerter, arrvev, stramhet, overfølsomhet eller nedsatt følsomhet, mens andre søker støtte etter ubehagelige erfaringer med tvang, kulturpress eller inngrep utført uten tilstrekkelig informasjon.
Mange ønsker også hjelp til å forstå endringer i seksuell respons, utforske nye måter å skape nytelse på, eller finne trygghet i egen kropp. For enkelte handler det om sorg eller ambivalens knyttet til inngrepet; for andre er målet å styrke seksuell trygghet etter en prosess som har vært medisinsk nødvendig eller kulturelt meningsfull.
Vi kan tenke at omskjæring av penis ikke har så store konsekvenser da det er lovlig og relativt utbredt, både av kulturelle og religiøse årsaker. Det er også myter rundt omskjæring av penis som handler om hygiene og estetikk. Vi vet derimot at det å fjerne forhuden kan føre til plager, og det er viktig å kartlegge.
Kartlegging
Dette inkluderer trygg seksuell praksis, sårtilheling, hudproblematikk og endret erogen respons.
- Undersøk om det er smerter, redusert følsomhet, arr eller spenninger under samleie og/eller onani. Skal pasienten vurderes av lege?
- Snakk om lubrikasjon, glidemiddel og kommunikasjon med partner.
- Normaliser variasjon i seksuell respons og følelser rundt kroppsendringer.
- Er det utfordringer knyttet til sensitivitet og utløsning?
For noen kan det å få veiledning og en samtale rundt onaniteknikk være nyttig.
Selv om erfaringer med omskjæring av penis varierer betydelig, beskriver mange også positive sider ved å være omskåret.
Opplevde positive aspekter
For noen kan det å ha fjernet noe av forhuden gi en opplevelse av bedre hygiene og enklere kroppspleie, særlig dersom de tidligere hadde plager som fimose, infeksjoner eller smerte under ereksjon. Dette kan gi økt kroppsbehag, trygghet i seksuelle situasjoner og en følelse av lindring når medisinske problemer har blitt løst.
Enkelte rapporterer også mer kontroll over stimulering, mindre irritasjon og en seksuell opplevelse som oppleves annerledes, men ikke nødvendigvis dårligere. I miljøer der omskjæring er norm, kan inngrepet dessuten gi sosial tilhørighet, styrket selvfølelse og en opplevelse av å samsvare med kulturelle eller familiære forventninger.
For helsepersonell betyr dette at det er viktig å anerkjenne både ressursene og utfordringene som kan følge omskjæring, og møte hver pasient individuelt for å utforske deres faktiske erfaringer, preferanser og behov knyttet til seksualitet og kropp.
Referanser
Nasjonalt kunnskapssenter for voldt og traumatisk stress, NKVTS:
https://kjonnslemlestelse.nkvts.no/Ragnhild Johansen (red.) (2024). Kvinnelig omskjæring / kjønnslemlestelse i Norge. Bok. Universitetsforlaget.
Bufdir:
Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.Utlendingsdirektoratet: Kjønnslemlestelse av kvinner og jenter (u.å). Hentet 22.01.2026.
Norsk gynekologisk forening. Gynekologisk veileder: Kvinnelig omskjæring, kjønnslemlestelse, deinfibulering (2023). Sist oppdatert 08.01.25. Hentet 19.03.26.
Helsedirektoratet. Nasjonal veileder: Forebygging av kjønnslemlestelse. Sist oppdatert 01.03.2024. Hentet 19.03.2026. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/forebygging-av-kjonnslemlestelse
Forskning på kvinners historier om omskjæring hos kvinner i eksil
Elise B. Johansen. Fra tradisjon til overgrep – nye forståelser av kjønnslemlestelse ved migrasjon. Online at: https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215032320-2019-03Mai Mahgoub Ziyada et.al:: Sexual norms and the intention to use healthcare services related to female genital cutting: A qualitative study among Somali and Sudanese women in Norway, PlosOne, May 2020. https: // doi.org/10.1371/journal.pone.0233440
Elise Johansen. Blurred transitions of female genital cutting in a Norwegian Somali community: Online at: https://link.springer.com/article/10.1007/s10508-020-01716-9?wt_mc=Internal.Event.1.SEM.ArticleAuthorOnlineFirst
Jordal M, Sigurjonsson H, Griffin G, Wahlberg A. The benefits and disappointments following clitoral reconstruction after female genital cutting: A qualitative interview study from Sweden. PLoS One. 2021 Jul 21;16(7):e0254855. doi: 10.1371/journal.pone.0254855. PMID: 34288962; PMCID: PMC8294499.
WHO & UNAIDS. (2007). Male Circumcision: Global Trends and Determinants of Prevalence, Safety and Acceptability.
Centers for Disease Control and Prevention (CDC). (2020). Male Circumcision: Providers’ Guide.
World Association for Sexual Health (WAS). Standards of Care and Sexual Rights Declarations (2014).
Nordic Association for Clinical Sexology (NACS). Etiske retningslinjer og rammeverk. Sist oppdatert 31.01.2021. Hentet 19.03.2026.
Bossio, J. A., et al. (2015). Examining penile sensitivity in relation to male circumcision. Journal of Urology.
Earp, B. D. (2017). Psychological and ethical aspects of male circumcision. American Journal of Bioethics.
Krieger, J. N., et al. (2008). Adult male circumcision: Effects on sexual function and satisfaction. BJU International.
Masterson, T. A., et al. (2014). Male circumcision and sexual function: A systematic review. Urology.
Laumann, E. O., & Masi, C. M. (2019). Sexual behaviors and relational quality. Sexual Medicine Review.
Helsenorge.no
Sexogsamfunn.no
Vulva.no