Finn kapitler og temaer om seksuell helse i Metodebok. Søk og finn svarene du trenger.
Lystutfordringer er en hyppig forekommende utfordring når det kommer til seksualitet. En kan oppleve både høy og lav lyst som en utfordring, og det kan være fint å undersøke hvem det er som opplever det som problematisk, pasienten selv, eventuelle partnere eller er det på grunn av forventninger fra samfunnet eller populærkultur?
Lystutfordringer kan påvirke mennesker av alle kjønn og seksuelle orienteringer, og forekommer både alene og i kombinasjon med andre seksuelle dysfunksjoner, som ereksjons- eller ejakulasjonsutfordringer, orgasmeutfordringer eller smerter ved seksuell aktivitet. Seksuell lyst er kompleks og påvirkes av biologiske, psykologiske, relasjonelle og sosiale faktorer, og bør altså sees i en biopsykososial forklaringsmodell.
Som helsepersonell er en viktig del av arbeidet å møte pasienten med normalisering, trygghet og åpenhet. Seksuell lyst er ikke konstant, og forskjeller i lyst mellom partnere er vanlig og fullt mulig å håndtere gjennom kommunikasjon, samarbeid og tilpasninger. Å skape et inkluderende rom der pasienten kan reflektere over egne behov, grenser og ønsker, legger grunnlaget for at vedkommende kan utforske hva som fremmer lyst og hva som hemmer den. En grundig kartlegging, der både somatiske, emosjonelle, relasjonelle og livsstilsrelaterte forhold utforskes, er derfor avgjørende for å forstå hva som ligger bak.
Hvordan vi opplever lyst kan variere ut fra livssituasjon og partner. Dersom en part i et par tenner raskt, mens den andre har behov for mer tid og tilrettelegging, kan det oppleves som et problem, men det trenger ikke være det. I slike situasjoner er god kommunikasjon og en åpen dialog viktig.
Du kan lese mer i seksuelle dysfunksjoner.
Seksuell lyst kan deles inn i spontan og responsiv lyst:
- Spontan lyst oppstår raskt og av seg selv, eller av at man tenker på eller ser noe man synes er opphissende og kjenner at en blir opphisset.
- Responsiv lyst kjennetegnes av at man trenger mer tid, for eksempel et lengre forspill, før man har lyst og er klar for sex.
Kartlegging
I møte med pasienter som presenterer lystutfordringer, er det viktig å utelukke somatiske årsaker til problemstillingen. Samtidig er det i første samtale fint å anerkjenne at dette kan være utfordrende, rose pasienten for å oppsøke hjelp og normalisere.
Utelukk somatiske årsaker
Det er flere medisinske tilstander og medisinering som kan påvirke lyst.
- Hormonelle endringer (for eksempel overgangsalder, lavt testosteron, sykdom i skjoldbruskkjertelen)
- Bivirkninger av medisiner (antidepressiva, hormonbehandling, blodtrykkssenkende midler, hormonell prevensjon)
- Kroniske sykdommer og smerter
- Nevrologiske tilstander
- Følgetilstander etter kirurgi, fødsel eller kreftbehandling
Andre viktige kartleggingsområder
- Debut og varighet av lystutfordringen – var det andre hendelser i livet parallelt?
- Livsstilsfaktorer (alkohol, narkotiske stoffer, røyking, fysisk aktivitet, søvn, kosthold)
- Psykiske faktorer (stress, depresjon, angst, tidligere traumer)
- Relasjonelle faktorer (kommunikasjon, konflikter, mangel på tiltrekning, seksuell kompatibilitet)
- Seksuell praksis og opplevelse av nytelse
- Eventuelle forskjeller i lyst ved seksuell aktivitet alene kontra med partner
- Normer og forventninger knyttet til kjønn, seksualitet og prestasjon
Lyst er gjerne sammensatt og personlig. Den er ikke statisk og påvirkes gjerne av hvordan en har det ellers i livet. Lyst kan øke eller reduseres i situasjoner med stress, uro og
bekymring. Tidligere erfaringer og hvordan forholdet er til partnere vil kunne ha betydning for seksualiteten. Det kan være nyttig å stille spørsmål rundt hva som er pasientens behov, ønsker og mål for samtalen/behandlingen.
Har du lyst til å ha lyst?
Dersom pasienten svarer at det egentlig ikke er så viktig, men at det er viktig for partnere, er det et poeng å snakke rundt det. Mange kan oppleve et reelt eller tenkt press fra partnere og føle seg som en dårlig partner dersom en ikke har sex like ofte som partnere ønsker. Andre kan kjenne på en frykt for å miste partnere, bli utsatt for utroskap, sinne eller dårlig stemning. Dette presset vil igjen kunne føre til redusert lyst. Å invitere partnere inn til samtaler kan være nyttig.
Normalisering
Seksuell lyst er noe som naturlig varierer gjennom livet, og den påvirkes av faktorer som livssituasjon, helse, stressnivå, trygghet og kvaliteten på relasjoner. Lyst er ikke konstant, og perioder der den er lavere enn vanlig, og redusert lyst i perioder behøver ikke å være et problem. Det finnes heller ingen “normal” eller “riktig” mengde seksuell lyst. Det som betyr noe er om personen selv opplever situasjonen som vanskelig eller belastende.
I nære relasjoner er det helt vanlig at partnere har ulik grad av lyst. Forskjeller trenger ikke være tegn på feil eller mangler, men kan forstås som et naturlig uttrykk for at mennesker er forskjellige. Når ulik lyst skaper utfordringer, kan det ofte håndteres gjennom åpen kommunikasjon, gjensidig forståelse og tilpasninger.
Hva kan helsepersonell gjøre?
Helsepersonell kan støtte personer med lystutfordringer ved å legge til rette for et trygt, inkluderende og ikke-dømmende rom. Det innebærer blant annet å bruke inkluderende og kjønnsnøytralt språk, stille åpne spørsmål og ha en nysgjerrig og respektfull holdning. Det er viktig å anerkjenne mangfoldet i seksuell orientering, kjønnsidentitet og praksis, slik at pasienten opplever at deres erfaringer har plass.
I samtaler kan det være nyttig å utforske hvordan pasienten selv forstår sin situasjon: hva som fremmer lyst, hva som hemmer den, og hvilke faktorer i livet som påvirker opplevelsen av seksualitet. Videre kan helsepersonell kartlegge pasientens mål, motivasjon og ønsker, og følge opp disse på en måte som støtter personens egne prioriteringer og valg.
Tiltak kan innebære alt fra informasjon, rådgivning og støtte til terapeutisk arbeid, utforsking av intimitet, endring av medisiner eller livsstil, og styrking av kroppen og selvbildet. I noen tilfeller vil det være nødvendig å henvise videre, særlig når medisinske tilstander, traumer eller psykiske vansker gjør problemstillingen mer kompleks.
Ved å kombinere fagkunnskap med sensitivitet og respekt for mangfold og individuelle forskjeller, kan helsepersonell bidra til at personer som opplever lystutfordringer får økt forståelse for egen seksualitet og tilgang på meningsfulle og bærekraftige løsninger.
Mulige tiltak
- Støttesamtaler, rådgivning, informasjon og normalisering hos helsepersonell.
- Utforske nye former for intimitet og seksuell lek.
- Jobbe med egen kroppsaksept og positivt kroppsbilde.
- Justere eller bytte medisiner som påvirker lyst.
- Redusere stress, bedre søvn, fysisk aktivitet.
- Terapi eller sexologisk rådgivning, individuelt eller med partnere.
- Fokus på nytelse og sensualitet fremfor prestasjon.
Henvis videre
- Ved mistanke om underliggende medisinsk tilstand som krever spesialistoppfølging.
- Ved traumehistorikk eller psykiske vansker som krever oppfølging
Fagartikler og rapporter
Folkehelseinstituttet. (2012). Seksuell helse – effekter av tiltak for å fremme seksuell helse: En systematisk oversikt. Oslo: Kunnskapssenteret/FHI.
Tønnessen, F. E. (19.01.21). Hva bestemmer om du får et godt sexliv som eldre? Forskning.no.
Lunde, A. (14.06.22). Kvinner mister sexlysten i lange parforhold. Forskning.no.
Referanser
Almås, E., & Benestad, E. E. P. (1997). Sexologi i praksis. Aschehoug & Co. Bokia.no
Graugaard, C., Giraldi, A., & Møhl, B. (Red.) (2019). Sexologi – faglige perspektiver på seksualitet. Munksgaard.
Træen, B., & Lewin, B. (Red.) (2019). Sexology in Context: A Scientific Anthology. Kopinor. Akademika+1
Bell, S. T., Giil, L. M., & Træen, B. (2022). Reduced sexual desire in young Norwegian women: A mixed-methods study. Sexuality & Culture, 26, 1228–1251. https://doi.org/10.1007/s12119-022-09977-3
Træen, B., Schaller, S., Hald, G. M., & others. (2024). Prevalence of sexual difficulties and related distress and their association with sexual avoidance in Norway. The Journal of Sexual Medicine, 21(5), 1–13. https://doi.org/10.1093/jsxmed/qfad041
(NB: Forfatternavn kan variere noe avhengig av endelig publisert versjon.)Træen, B., Nilsen, T. S., & Stigum, H. (2010). Sexual problems in 18–67-year-old Norwegians. Scandinavian Journal of Public Health, 38(5), 445–456. https://doi.org/10.1177/1403494810370071
Almås, E. (2004). Sex og sexologi. Aschehoug. www.norli.no