Kjøp, salg og bytte av sex

I Norge er det lovlig å selge/bytte sex, men ulovlig å kjøpe seksuelle tjenester. Sexkjøpsloven trådte i kraft i 2009 og har som formål å forebygge og redusere menneskehandel, begrense prostitusjonsomfanget og påvirke samfunnets holdninger.

Kjøp av seksuelle tjenester kan straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder.

Kjøp, salg og bytte av seksuelle tjenester foregår i mange ulike former og kontekster. For noen handler salg av sex om overlevelse, for andre om nysgjerrighet, intimitet, nærhet eller økonomi. Mange erfaringer befinner seg i en gråsone og er ofte preget av skam, hemmelighold og stigma.

Helsepersonell har en viktig rolle i å møte personer med slike erfaringer med åpenhet, trygghet og faglig forankret støtte.

Begrepsavklaringer

Kjøp av sex: når noen betaler for seksuelle tjenester, enten med penger eller andre goder som rusmidler, husly, klær eller lignende.

Salg/bytte av sex: når en person tilbyr seksuelle tjenester i bytte mot betaling, goder, rusmidler eller andre former for vederlag. Dette kan være frivillig, presset fram av omstendigheter, eller skje i gråsoner der personen selv ikke definerer det som «salg av sex».

Avvergingsplikt: en juridisk plikt til å forsøke å forhindre alvorlige straffbare handlinger som overgrep, vold og menneskehandel, dersom man har kunnskap om at dette kan skje.

Avvergingsplikt, når gjelder det?

Helsepersonell har avvergingsplikt etter straffeloven § 196. Dette innebærer at du har plikt til å forsøke å forhindre at alvorlige straffbare handlinger skjer – som seksuelle overgrep, vold, tvang eller menneskehandel.

Plikten gjelder uansett alder, men skjerpes når det gjelder personer under 18 år.

Konkret gjelder avvergingsplikten dersom du får kunnskap om eller sterk mistanke om at:

• En mindreårig er i ferd med å bli utnyttet gjennom salg eller bytte av sex
• Noen er utsatt for menneskehandel, trusler, vold eller tvang
• Det foreligger risiko for nye overgrep

Viktig: Å kjøpe sex i seg selv utløser ikke avvergingsplikt, med mindre det er grunn til å mistenke at sexkjøpet involverer mindreårige, menneskehandel, tvang eller overgrep.

Avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Det betyr at du i alvorlige saker skal kontakte relevante instanser, som politi eller barnevern.

Hva kan helsepersonell gjøre?

Når du møter en som har solgt eller byttet sex:

• Vær bevisst på alder: er personen under 18 år? Da er Avvergingsplikten  aktuell.
• Lytt til historien: la pasienten dele det den ønsker – unngå å presse fram detaljer eller ta styring over samtalen.
• Utforsk behov: har pasienten behov for testing, prevensjon, vaksine, beskyttelse, samtaler eller annen helsehjelp?
• Tilby testing for seksuelt overførbare infeksjoner og vaksine: personer med erfaring fra sexsalg/bytte har rett til gratis hepatitt B-vaksine og bør tilbys test for seksuelt overførbare infeksjoner.
• Vær en trygg voksen: mange har dårlige erfaringer med hjelpeapparatet. Å bli møtt med respekt og ro kan gjøre en stor forskjell.

Når du møter en som har kjøpt sex:

• Tilby samtale og testing for seksuelt overførbare infeksjoner: det er vanlig med smitteangst, skyldfølelse eller behov for å snakke med noen.
• Utforsk hvordan personen har det og hva de trenger: ikke alle ønsker å slutte med sexkjøp, men mange oppsøker hjelp etter konkrete hendelser.
• Unngå moralisering: vis at du tåler historien deres. Et ikke-dømmende møte kan åpne for ærlighet og refleksjon.
• Husk: du har ikke melde- eller avvergingsplikt, med mindre du får informasjon om overgrep, tvang, menneskehandel eller involvering av barn.

Trygge og inkluderende tjenester

Mange som har erfaring med kjøp, salg eller bytte av sex bærer på hemmelighold, skam eller vanskelige opplevelser. For noen er det en del av en livsstil, for andre et resultat av krise eller press. Ved å møte mennesker med åpenhet, konkret støtte og respekt for egenfortellinger, kan helsepersonell bidra til tryggere helsetjenester og i noen tilfeller være avgjørende for om personen tør å be om hjelp igjen.

Sex og samfunns tilbud til personer som kjøper sex

Sex og samfunn har siden 2014 hatt et lavterskeltilbud til personer som kjøper sex. Her kan man få samtaler og test for seksuelt overførbare infeksjoner. Erfaringene viser at mange ønsker å snakke om det de har gjort, men mangler trygge arenaer. Pasientene som oppsøker helsehjelp representerer et bredt spekter av alder, økonomi og bakgrunn.

Mange har kjøpt sex én gang og angrer, mens andre ønsker hjelp til å slutte fordi fristelsen er stor. Noen er i faste forhold, andre er single, for enkelte kompenserer sexkjøp for manglende seksuell tilfredshet i relasjonen de er i.

Personer som følges opp over tid har ofte sammensatte utfordringer knyttet til seksualitet, relasjoner og identitet. Flere beskriver pornografiavhengighet eller mye seksuell aktivitet på nett, inkludert å søke etter eller kjøpe seksuelle tjenester digitalt.

Vanlige følelser etter sexkjøp er skam, skyld og angst, og de fleste holder erfaringene skjult. Ulike årsaker oppgis: seksuell spenning, ensomhet, behov for nærhet, lav selvtillit, tidligere negative seksuelle erfaringer, særlig blant unge; press om seksuell debut.

Flere uttrykker:

• Frykt for å ha smittet partner
• Skam og skyld
• Behov for å forstå hvorfor de handlet som de gjorde
• Behov for refleksjon, ikke moralisering

Dette understreker viktigheten av trygge, ikke-dømmende tjenester.