Ejakulasjonsutfordringer

Ejakulasjonsvansker er en av de vanligste seksuelle utfordringene hos personer med penis, og mange opplever dette i løpet av livet. Problemet kan være forbundet med skam eller prestasjonsangst, og tas derfor sjelden opp spontant av pasienten.

Som helsepersonell er det viktig å skape en trygg ramme for samtale og utforske både fysiologiske, psykologiske og relasjonelle faktorer. Det er viktig å stille noen kartleggingspørsmål tidlig i forløpet for å utelukke somatiske årsaker til problemstillingen og eventuelt henvise pasienten til riktig sted.

Kartlegg:

• Har problemet alltid vært der, eller er når oppstod det?
• Hvordan har det utviklet seg?
• Opplever du prestasjonsangst?
• Har du sex uten å ønske det?
• Hva betyr god sex og nytelse for deg?
• Hvordan opplever du forholdet til kroppen og eventuelle partnere?
• Oppstår problemet også ved onani alene?

Husk:

• Vær kjønnsinkluderende og bruk åpne spørsmål.
• Unngå antagelser om heteroseksualitet eller spesifikke praksiser.
• Henvis ved behov til urolog, psykolog eller sexolog.

Ejakulasjon (sæduttømming) styres av en refleks i ryggmargen som utløser rytmiske muskelsammentrekninger ved penisroten. Refleksen aktiveres av mekanisk stimulering, men påvirkes også av impulser fra hjernen.

De vanligste formene for ejakulasjonsutfordringer er:

• For tidlig utløsning (ejaculatio praecox): utløsning skjer raskere enn ønsket
• Forsinket utløsning (ejaculatio retarda): utløsning oppnås, men først etter langvarig stimulering
• Manglende utløsning (an-ejakulasjon): utløsning oppnås ikke til tross for adekvat stimulering
• Retrograd ejakulasjon: sæden går tilbake i urinblæren i stedet for å tømmes ut

For tidlig utløsning (prematur ejakulasjon)

Forekomst
Prematur ejakulasjon er trolig den vanligste seksuelle dysfunksjonen hos personer med penis. Rundt 20 % oppgir dette som et problem.

Definisjon
Vanlig definisjon: utløsning innen to minutter etter penetrasjon eller ved minimal stimulering, kombinert med opplevd plagsomhet for personen selv eller partnere.

Det er likevel personens egen opplevelse av kontroll og tilfredshet som er avgjørende, ikke en bestemt tid.

Normalisering og forventninger
Mange unge forbinder det å «vare lenge» med seksuell dyktighet. Dette idealet kan være påvirket av pornografi, populærkultur og samtaler med jevnaldrende.

Som helsepersonell bør man utforske pasientens egne forventninger og forestillinger om seksualitet, og gi informasjon om at nytelse ikke nødvendigvis er avhengig av varighet på samleie. Å flytte fokus fra prestasjon til kommunikasjon, trygghet, nytelse og utforskning kan være viktig.

Mulige årsaker til ejakulasjonsutfordringer

• Manglende erfaring og kontroll (særlig hos yngre)
• Negative seksuelle erfaringer
• Psykologiske faktorer: stress, uro, prestasjonsangst
• Fysiologiske faktorer (mindre vanlig): overfølsomhet i glans, urogenitale tilstander, hormonelle forstyrrelser

Mulige konsekvenser
Langvarige plager kan føre til lavere selvtillit, redusert seksuell mestring og i noen tilfeller sekundære ereksjonsvansker. Pasienter som opplever prematur ejakulasjon, har gjerne gått med problemet i lang tid før de søker hjelp. De kan oppleve store belastninger i form av å bekymre seg for om de kan være en god partner, få barn eller ha et godt sexliv. Det er fint å spørre pasienten hvordan dette oppleves og møte dem med forståelse og håp. For mange er det viktig å høre at det er en vanlig problemstilling som kan bedres.

Tiltak

• Samtale og veiledning
• Atferdsteknikker (som start–stopp-teknikk)
• Onanere før samleie
• Kondom (eventuelt med bedøvende gelé)
• Stimulere partner før penetrasjon
• Fokus på trygghet og nytelse fremfor prestasjon
• SSRI (selektive seretoninreopptakshemmere, antidepressiva)- behandling  kan vurderes ved vedvarende plager (dette er sjeldent aktuelt for yngre og friske pasienter)

Start–stopp-teknikk
En øvelse for å trene kontroll over utløsning. Kan utføres alene eller med partner:

• Pasienten er naken og avslappet, ligger på ryggen.
• Partner stimulerer til ereksjon.
• Når utløsning nærmer seg, sier personen stopp.
• Partner slutter å stimulere til spenningen avtar.
• Stimulering gjenopptas når kontroll er gjenvunnet.
• Gjentas 3–5 ganger før utløsning tillates.

Regelmessig trening kan gi god effekt over tid.

Samtaler og rådgivning
Det er helsepersonellets oppgave å legge til rette for trygge samtaler rundt seksualitet.

I samtaler og rådgivning med pasienter som opplever ejakulasjonsutfordringer, kan det være fint å ha fokus på egenseksualitet og mindfullness. Det å legge vekk prestasjonsfokuset, og heller tenke på hva som gir nytelse og glede kan være nyttig. Sjeldent trenger pasientene avanserte råd, men å møte noen som lytter og normaliserer.

Mange bruker regelmessig porno ved onani og har gjort det i mange år. Det å onanere uten porno, gjenoppdage seksualiteten, kjenne etter hva som skjer i kroppen og bli bevisst hva en liker og ikke liker er fine tema å jobbe med.

Dersom pasienten har partnere, kan en gi “samleieforbud” en periode. På den måten blir det mulig å utforske seksualiteten uten forventningen om samleie og frykt for å komme for fort.

Forsinket eller manglende utløsning

Beskrivelse

• Utløsning oppnås kun alene eller etter svært lang tid med partnere.
• Utløsning oppnås aldri, eller sæd havner i urinblæren (retrograd ejakulasjon).

Vanlige årsaker

• Psykologiske sperrer, prestasjonsangst.
• Tidligere negative erfaringer.
• Seksuelle vaner som gjør partnersex mindre stimulerende (for eksempel hard, rask onani – «iron fist»).
• Stort forbruk av pornografi (nå eller tidligere).
• Bivirkninger av medisiner (særlig antidepressiva og blodtrykksmedisiner).
• Skader i nervesystemet, urogenitale sykdommer.
• Alkohol eller narkotiske stoffer.
• Medfødte nevrologiske tilstander.
• Omskjæring.

Tiltak

• Rådgivning hos helsepersonell eller andre med relevant kompetanse.
• Endre onanivaner for å ligne mer på partnerstimulering.
• Sexologisk rådgivning eller parterapi ved psykiske eller relasjonelle årsaker.
• Vurdere medikamentendring.

Retrograd ejakulasjon
Ved retrograd ejakulasjon går sæden bakover inn i urinblæren. Dette ses ofte etter kirurgi eller strålebehandling. Det finnes sjelden effektiv medisinsk behandling; hovedtiltak er informasjon og mestringsstrategier.