Kommunikasjonsmodeller

PLISSIT
PLISSIT-modellen er en anerkjent pedagogisk modell for å strukturere samtaler om seksualitet (Annon, 1976). Den består av fire nivåer:

• P – Permission (tillatelse): Gi pasienten tillatelse til å snakke om seksualitet. Dette kan være en enkel setning som signaliserer at det er lov å ta opp temaet.
• LI – Limited Information (begrenset informasjon): Gi konkrete fakta eller avklaringer som er relevante for pasientens situasjon.
• SS – Specific Suggestions (spesifikke forslag): Gi individuelle råd basert på pasientens behov, for eksempel strategier for seksuell funksjon eller intimitet.
• IT – Intensive Therapy (intensiv terapi): Henvis til spesialister eller tilby dypere samtaleterapi når utfordringene er komplekse.

Bruk av PLISSIT-modellen gjør det mulig å tilpasse samtalen til pasientens behov og komfortnivå. Studier viser at systematisk bruk av PLISSIT øker pasienttilfredshet og reduserer helsepersonells opplevelse av usikkerhet.

Selv om PLISSIT-modellen har vært et sentralt verktøy for helsepersonell i samtaler om seksualitet, har den fått kritikk for å være for lineær og hierarkisk. I praksis er behovene til pasienter ofte mer sammensatte, og kommunikasjonen om seksualitet foregår sjelden trinnvis. Modellen vektlegger i stor grad helsepersonellets rolle som formidler av informasjon og råd, og i mindre grad den relasjonelle og kontekstuelle dimensjonen i samtalen. Den tar i liten grad hensyn til faktorer som kultur, kjønn, makt og minoritetserfaringer. Nyere modeller, som EX-PLISSIT og BETTER, har derfor blitt utviklet for å fremheve kontinuerlig tillatelse, gjensidighet og personsentrert dialog.

EX-PLISSIT
EX-PLISSIT-modellen bygger på den originale PLISSIT-modellen ved å legge til vekt på eksplisitt tillatelse («Explicit Permission») og kontinuerlig gjennomgang og refleksjon gjennom hele prosessen.

Modellen er syklisk, ikke lineær, slik at helsepersonell kan gå tilbake til tidligere trinn basert på pasientens tilbakemeldinger og behov. Den brukes for å hjelpe helsepersonell med å føle seg mer komfortable og kompetente i å diskutere seksualitet og seksuell helse med pasienter.

BETTER
BETTER-modellen er et samtaleverktøy utviklet for helsepersonell for å gjøre det lettere å snakke med pasienter om seksualitet. Den gir et strukturert rammeverk slik at det blir enklere å få til en samtale med pasienten.

Bokstavene BETTER står for:

• Bring it up (ta det opp): Helsepersonell tar initiativ til å snakke om seksualitet som en del av den helhetlige omsorgen.
• Explain (forklar): Forklar at seksuell helse er en viktig del av livskvaliteten, og at det er normalt å ha spørsmål eller bekymringer.
• Tell (fortell): Informer pasienten om at det finnes ressurser og at de kan stille spørsmål når som helst.
• Timing (timing): Anerkjenn at tidspunktet for samtalen kanskje ikke er ideelt akkurat nå, men forsikre pasienten om at de kan komme tilbake til temaet senere.
• Educate (utdann/gi informasjon): Gi pasienten relevant og hensiktsmessig informasjon om hvordan sykdom eller behandling kan påvirke seksualiteten.
• Record (dokumenter): Dokumenter samtalen og vurderingene i pasientjournalen.

Åpne spørsmål
Det er fint å bruke åpne, ikke-ledende spørsmål som fremmer dialog. Eksempler:

• «Er seksualitet noe du ønsker å snakke om i dag?»
• «Hvordan opplever du at helsen din påvirker seksuell helse?»

Spørsmål som kan svares med “ja” eller “nei” lukker for kommunikasjon og gjør det vanskelig for den vi snakker med å fortelle. De vil også gjøre det vanskelig for oss som behandlere å legge til rette for refleksjon hos den vi snakker med. Å lytte aktivt og reflektere tilbake pasientens opplevelser er sentralt.