Kartlegging og anamnese

For å bli kjent med pasienten og forstå problemstillingen er det viktig med et grundig anamneseopptak. På den måten kan man skille ut somatiske eller psykologiske utfordringer som må henvises til fastlege eller spesialisthelsetjenesten.

Det kan oppleves som invaderende og unødvendig å svare på mange spørsmål om seg selv. Sammenhengen mellom ens historie og sexologiske vansker i dag er ikke alltid like lett å se. Behandler må derfor bruke tid på å forklare hvorfor dette er viktig. Informer om at dette er en måte å bli kjent med pasienten på slik at det kan bli lettere å forstå problemet, men også for å finne ut hvordan man skal jobbe for å gi riktig hjelp. Det kan også være fint for pasienten at du forklarer at dette er standardspørsmål som du pleier å stille til alle som er i samme situasjon.

Et godt anamneseopptak vil i de fleste tilfeller gi deg mye informasjon som du kan bruke i behandlingen. Det kan også avdekke andre eller flere problemstillinger enn det pasienten presenterte opprinnelig.

Bakgrunnsspørsmål

Dette er spørsmål som både er nyttige å vite noe om, samtidig som de oppleves som ufarlige å svare på:

• Sosial status: Er pasienten gift, samboende, enke/enkemann, singel?
• Hvilket studium er pasienten i gang med, hvilket yrke/hvilken jobb?
• Har pasienten et sosialt nettverk: Er vedkommende i kontakt med familie og nære venner?
• Har pasienten nylig opplevd viktige hendelser i livet?
• Hvordan er livssituasjonen generelt: stress, økonomi og boforhold.

Somatisk

• Hvilke somatiske sykdommer har pasienten?
• Hvilken behandling har vært gjennomført eller er aktuell?
• Har behandling skjedd innlagt i sykehus eller poliklinisk?

Enhver somatisk sykdom kan påvirke seksuell lyst og dysfunksjon. Skader eller operasjoner kan for eksempel påvirke ryggmarg og mage/tarm-funksjon. Somatisk sykdom hos spesielt unge mennesker kan også gi sosiale utfordringer og endre opplevelse av egen kropp. Sykdommer som gir fatigue eller kroniske smerter kan gjøre det vanskelig å ha energi til sex.

Seksuelt overførbare infeksjoner som herpes og hiv kan gi et presentasjonsproblem og påføre pasienten skam, som igjen kan forsterke helsemessige utfordringer.

Psykisk

• Hvilke psykiske sykdommer har pasienten?
• Har pasienten slitt med symptomer som ikke har vært diagnostisert?
• Hvilke påvirkninger har sexologiske problemstillinger på psykisk helse?
• Har pasienten tanker om suicid? Kan det være aktuelt å undersøke suicidfare?
• Hvilken behandling har vært gjennomført eller er aktuell?
• Har behandlinger skjedd innlagt i sykehus eller poliklinisk?

I møte med pasienter som presenterer sexologiske utfordringer, er det noen ganger vanskelig å skille ut årsaken. Et eksempel kan være om man er deprimert på grunn av ereksjonssvikt, eller om ereksjonssvikten skyldes depresjon.

Legemidler

Ulike legemidler kan gi bivirkninger som går ut over seksualfunksjon:

• Hormonelle prevensjonsmidler: kan gi nedsatt libido og nedstemthet. Kan også gi problemer med tørrere skjede.
• Antidepressiva/SSRI og antipsykotika: kan gi nedsatt libido, ereksjonssvikt og vansker med å få orgasmer.
• Angstdempende medisiner og sovetabletter, benzodiazepiner: kan gi nedsatt libido og ereksjonssvikt.
• Betablokkere: kan gi nedsatt libido og impotens.

Det er derfor viktig å kartlegge:

• Hvilke medikamenter som er brukt, dosering og hvor lenge de har blitt brukt.
• Indikasjon for at pasienten fikk skrevet ut legemidlet.

Rus

Bruk av rusmidler kan gi økt interesse for sex, men reduserer evnen til gjennomføring. Pasienten kan også ha opplevd overgrep i rus, men også å ha utsatt andre for overgrep.

Både libido og potens kan bli permanent skadet gjennom bruk av ulike rusmidler. Det er derfor viktig å kartlegge bruk av alkohol, narkotiske stoffer og anabole steroider.

Kroppsfunksjoner

Kartlegging av kroppsfunksjoner kan gi nyttig og viktig informasjon. Det er også en anledning til å oppklare misforståelser som kan gi bekymringer og uro.

Menstruasjon
Kun hvis personen har menstruasjonssyklus og ikke står på hormonell prevensjon. Er den regel- eller uregelmessig? Hvor lang er syklusen, og hvor mange blødningsdager er det? Er blødningene sparsomme, kraftige og oppstår det mellomblødninger? Smerter? Det er også viktig å kartlegge tidligere menstruasjoner, særlig hvis personen nå står på hormonell prevensjon. Les mer i teksten Menstruasjonsrelaterte plager.

Lubrikasjon og tørrhet
Opplever pasienten å bli våt i skjeden ved opphisselse? Tar det lang tid og varer det gjennom et helt samleie? Har endringer oppstått etter oppstart av medisiner eller hormonell prevensjon. Har det oppstått endringer i forbindelse med overgangsalder?

Ereksjon
Hvordan oppleves ereksjonene? Kan ereksjoner oppstå spontant i våken og/eller sovende tilstand? Hvilke tanker har pasienten om hvordan ereksjonene, ejakulasjonene, orgasmene og utseendet på kjønnsorganer skal være? Les mer i teksten Ereksjonsutfordringer.

Ejakulasjon
Hvordan oppleves ejakulasjonene? Kommer utløsningen når en ønsker det? Uteblir de? Les mer i teksten Ejakulasjonutfordringer.

Smerter ved samleie – vulvodyni
Er samleier og andre former for sex smertefulle? Hvor i skjeden eller vulva sitter smerten – dyspareuni eller vulvodyni? Les mer i teksten Vulvasmerter.

Andre spørsmål

• Allmenntilstand: Føler pasienten seg frisk? Hvordan oppleves energinivået?
• Appetitt: Hvordan spiser pasienten, oppleves appetitten som god eller dårlig? Hvis dårlig: tanker om hvorfor? Endringer i vekt siste tid? Innhenting av BMI ved spørsmål om over- og undervekt.
• Søvn: Hvordan opplever pasienten søvn? God eller dårlig? Hvis dårlig: hvorfor? Hvor mange timer våken og i søvn?
• Vannlatning og avføring: Har pasienten vannlating og avføring uten smerter? Mye plager med løs eller hard avføring? Lekkasjeproblematikk?
• Hudstatus: Akne, eksem, psoriasis, hidrosadenitt kan virke inn på selvbildet og seksualiteten og er derfor viktig å finne ut av. Aknevurdering er også viktig ved mistanke om PCOS. Eksem og psoriasis er viktig å vurdere som årsak ved vulvasmerter og kløe.
• Benskjørhet: Ved atypiske brudd bør benskjørhet utredes. Kan skyldes lavt testosteron hos personer med penis.

Seksualanamnese

En seksualanamnese skal vise både de sidene ved seksualiteten pasienten er fornøyd og mindre fornøyd med. For å finne ut av det, kan det være nyttig å stille pasienten noen spørsmål om hvordan hen vil beskrive seksualiteten sin. Her er noen forslag til spørsmål:

• Har pasienten vært utsatt for negative opplevelser knyttet til egen kropp eller seksualitet?
• Hvilken kjønnsidentitet opplever pasienten stemmer for seg?
• Hvilken seksuell identitet opplever pasienten stemmer for seg?
• Pasientens seksuelle erfaringer: gode og mindre gode erfaringer.
• Hvilke seksuelle praksiser er gjeldende for pasienten nå?

Noen temaer kan det være vanskelig å både spørre om og svare på, men likevel viktig å kartlegge. Har en selv vært utsatt for seksuelle overgrep vil det være vesentlig å vite om det siden overgrep kan skape store utfordringer i ens seksualitet.

Det er også viktig å vite om pasienten har utsatt noen for overgrep. Kanskje er det dette som er det egentlige temaet pasienten ønsker å snakke om eller så kan det ha skapt vansker i hens seksualitet.

Pasienten kan ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dette kan være noe pasienten har fått bearbeidet og lagt bak seg, men det kan også være at det kommer opp for første gang i en seksualanamnese. Skulle det skje, er det viktig å la pasienten få fortelle. Les mer om overgrep her.

Seksuell historie
En annen måte å ta opp seksualanamnese på er å gå gjennom pasientens seksuelle historie:

• Når ble pasienten opptatt av sin egen kropp, kjønnsorgan, onani? Hvordan ble det opplevd?
• Når skjedde første forelskelse, første kyss, første kjæreste? Hvordan ble det opplevd?
• Når skjedde første seksuelle kontakt, eventuelt samleiedebut? Hvordan ble det opplevd?