Mikroskopering av cervixutstryk

Indikasjon

Noen ganger kan mikroskopering av cervixutstryk gi verdifull tilleggsinformasjon, særlig dersom man er i tvil om man skal starte behandling før mikrobiologisk prøvesvar foreligger. Dette er ingen screeningtest.

Man kan også påvise gonokokker og dermed starte behandling mot gonoré basert på mikroskopifunn. Det kan være noe vanskelig å identifisere gonoré bakterier ved undersøkelse av cervixustryk da det ofte kan være forurensing fra vaginalsekret som kan inneholde mye bakterier. Klamydia og mykoplasma er for små til at disse kan sees i farget utstryk, men en vil se flere leukocytter enn normalt som et ledd i en cervesitt.

Utførelse

• Forsøke å tørk vekk utflod fra portio først. Prøven skal tas fra cervixkanalen.
• Cervixsekret smøres med en tynn prøvepinne på et objektglass.
• Etter pasientundersøkelsen fikseres preparatet ved å føre det gjennom spritflamme et par ganger.
• Et par dråper metylenblått (Löfflers fargevæske) dryppes på objektglasset mens det holdes over vasken.
• Skyll over glasset med vann fra springen.
• Før preparatet et par ganger gjennom spriflammen igjen.
• Tørk lett med filtrerpapir.
• Mikroskoper først med 10×-linsen.
• Ta på en dråpe olje. Undersøk med 100×-linsen.
• Tell polymorfonukleære leukocytter i fem synsfelt.

Funn og tolkning

Mer enn fire polymorfonukleære leukocytter per synsfelt (i fem ulike synsfelt) med 100×-linsen kan tyde på cervisitt. Ofte kan antallet leukocytter være langt høyere. Ved gonoré sees de typiske diplokokkene, som er parvise kokker med utseende som kan minne om kaffebønner. Diplokokkene vil kunne sees inne i leukocyttene, og det vil ikke være mange bakterier utenfor.

Pasienter med symptomer og mikroskopisk verifisert cervisitt kan behandles før mikrobiologisk prøvesvar foreligger.

Hvis symptomene er vage eller usikre, og man finner få leukocytter i farget utstryk (<10–15 leukocytter), må man vurdere om man skal vente på mikrobiologisk prøvesvar før det startes med behandling. Det kan være mange andre årsaker til økt antall leukocytter i cervix. Det er også vanskelig å ta en ren cervixprøve, og prøven blir ofte påvirket av miljøet i skjeden. Økt mengde med kokkoide bakterier kan være aerob vaginitt eller bakteriell vaginose, og trenger ikke være gonoré. Da vil en se økt mengde kokkoide bakterier også utenfor leukocyttene.

Funn av diplokokker
Funn av intracellulære diplokokker i uretrautstryk gir stor sannsynlighet for gonoré. Ved funn i cervixutstryk kan det være vanskeligere å tolke, da andre bakterier fra skjeden kan forurense og ligne på gonokokker. Ved sterk mistanke om gonorè skal det tas dyrkningsprøve og en prøve til NAT-påvisning (PCR). Det bør tas pinneprøve ved funn i skjeden samt fra de lokalisasjonene som er aktuelle etter smitteanamnese. Deretter gis det behandling mot gonoré og smittesporing utføres. Det skal avtales oppfølgingstime med kontrollprøve etter tre uker, og pasienten gis beskjed om avholdenhet eller å bruke kondom inntil det foreligger en negativ kontrollprøve. Pasienten skal ta kontakt tidligere dersom symptomene ikke forsvinner, eller forverres. Les mer om prøvetaking, behandling, smittesporing og MSIS-skjema under gonoré i seksuelt overførbare infeksjoner.

Funn av leukocytter
Cervixutstryk: Ved funn av leukocytter kan det være en seksuelt overførbar infeksjon, men kan også skyldes soppvaginitt og aerob vaginitt. Det bør derfor vurderes om behandling for klamydia skal startes før eventuelt prøvesvar ut i fra hva som finnes i seksualanamnese, smitteanamnese og symptomanamnese. Ved mistanke om bekkeninfeksjon bør det alltid startes med behandling før prøvesvar.

Oppfølging
Videre oppfølging avhenger av det endelige prøvesvaret. Ved oppstart av klamydiabehandling eller gonorébehandling før prøvesvar må prøvesvaret følges opp og pasienten kalles inn for ny behandling om det viser seg å være en annen SOI. Om alle prøvesvar skulle vise seg å være negative kan det være andre utflodsendringer. Se mer under undersøkelse av vaginalsekret. Dersom pasientens symptomer er borte og prøvesvarene er negative, er det ikke nødvendig med videre oppfølging.