Mikroskopering av uretrautstryk

Indikasjon

Noen ganger kan mikroskopering av uretrasekret gi verdifull tilleggsinformasjon, særlig dersom man er i tvil om man skal starte behandling før mikrobiologisk prøvesvar foreligger. Dette er ingen screeningtest.

Man kan også påvise gonokokker og dermed starte behandling mot gonoré basert på mikroskopifunn. Klamydia og mykoplasma er for små til at disse kan sees i farget utstryk. Her vil en kunne se flere leukocytter enn normalt som et ledd i en uretritt. Funn kan også forekomme uten at en SOI er påvist. Det kan da være andre bakterier eller årsaker. Se mer under uspesifikk uretritt og kronisk bekkensmertesyndrom.

Utførelse

• Uretasekret smøres med en tynn prøvepinne på et objektglass.
• Etter pasientundersøkelsen fikseres preparatet ved å føre det gjennom spritflamme et par ganger.
• Et par dråper metylenblått (Löfflers fargevæske) dryppes på objektglasset mens det holdes over vasken.
• Skyll over glasset med vann fra springen.
• Før preparatet et par ganger gjennom spriflammen igjen.
• Tørk lett med filtrerpapir.
• Mikroskoper først med 10×-linsen.
• Ta på en dråpe olje. Undersøk med 100×-linsen.
• Tell polymorfonukleære leukocytter i fem synsfelt.

Funn og tolkning

Mer enn fire polymorfonukleære leukocytter per synsfelt (i fem ulike synsfelt) med 100×-linsen tyder på uretritt. Ofte kan antallet leukocytter være langt høyere. Ved gonoré sees de typiske diplokokkene, som er parvise kokkoide bakterier med utseende som kan minne om kaffebønner. Diplokokkene vil for det meste kunne sees inne i leukocyttene, og det vil ikke være mange bakterier utenfor.

Pasienter med symptomer og mikroskopisk verifisert uretritt kan behandles før mikrobiologisk prøvesvar foreligger.

Hvis symptomene er vage eller usikre, og man finner få leukocytter i farget utstryk (<10–15 leukocytter), må man vurdere om man skal vente på mikrobiologisk prøvesvar før det startes med behandling.

Funn av diplokokker
Funn av intracellulære diplokokker i uretrautstryk gir stor sannsynlighet for gonoré. Ved sterk mistanke om gonorè skal det tas drykningsprøve og en prøve til NAT-påvisning (PCR). Urinprøve ved funn i uretraustryk, og ellers prøver fra aktuelle lokalisasjoner ut i fra pasientens seksualanamnese. Deretter gis det behandling mot gonoré og smittesporing utføres. Det skal avtales oppfølgingstime med kontrollprøve etter tre uker, og pasienten gis beskjed om avholdenhet eller å bruke kondom inntil det foreligger en negativ kontrollprøve. Pasienten skal ta kontakt tidligere dersom symptomene ikke forsvinner, eller forverres. Les mer om prøvetaking, behandling, smittesporing og MSIS-skjema under gonoré i seksuelt overførbare infeksjoner.

Funn av leukocytter
Ved funn av leukocytter, uten diplokokker, er det mest sannsynlig at pasienten har en klamydiainfeksjon. Det kan være andre tilstander som mykoplasma og uretritt av andre årasker. Det tas en test for klamydia, mykoplasma og gonoré til NAT-påvisning (PCR). Deretter gis det behandling mot klamydia ved plagsomme symptomer. Smittesporing bør utføres hos faste partnere som kan smitte pasienten tilbake før prøvesvar har kommet, men ellers bør smittesporing av andre partnere gjøres først når en har svar på prøven. Pasienten skal komme tilbake dersom symptomene ikke forsvinner, eller forverres.

Oppfølging
Videre oppfølging avhenger av det endelige prøvesvaret. Ved oppstart av klamydiabehandling eller gonorébehandling før prøvesvar må prøvesvaret følges opp og pasienten kalles inn for ny behandling om det viser seg å være en annen SOI. Om alle prøvesvar skulle vise seg å være negative, må man anta at det dreier seg om mykoplasma eller en uspesifikk uretritt. Se mer om disse tilstandene under seksuelt overførbare infeksjoner. Dersom pasientens symptomer er borte og prøvesvarene på klamydia og gonoré er negative, er det ikke nødvendig med videre oppfølging.