Prevensjon til ulike grupper

Her vil vi gå igjennom prevensjonsvalg ved enkelte medisinske tilstander, etter graviditet og abort, for personer under 16 år og for transpersoner. Dette fordi vi ofte får spørsmål om prevensjonsveiledning for disse ulike gruppene. Det er flere medisinske tilstander hvor valg av prevensjon kan være vanskelig. Det kan skyldes interaksjoner med medikamenter eller økt risiko for komplikasjoner. Ikke alle tilstander vil være dekket i eMetodebok, og i enkelte tilfeller vil det være viktig å konferere med eller overlate foreskrivning av prevensjon til spesialisten som følger opp pasientens grunntilstand.

Prevensjon etter fødsel og under amming

Personer som starter med hormonell prevensjon senere enn 21 dager etter forløsning, må informeres om å bruke kondom eller praktisere avholdenhet i 2 (gestagenpiller), 7 (alle andre prevensjonsmidler, utenom Qlaira) eller 9 dager (kombinasjons-p-pillen Qlaira) før de oppnår full beskyttelse mot graviditet.

Gestagenpreparater
Både ammende og ikke-ammende kan starte med p-stav, gestagen p-piller og minipille umiddelbart etter fødsel.
Det er derimot usikkert om p-sprøyte kan påvirke barnets hjerneutvikling de første leveukene, ammende anbefales derfor å vente til sjette uke etter fødselen før de starter med p-sprøyte.

Kombinasjonspreparater
Hormonene fra p-piller, p-ring og p-plaster påvirker prolaktin og reduserer trolig mengden brystmelk. Ammende anbefales derfor å vente med å starte på kombinasjonspreparater til sjette måned etter fødselen.

Dersom en ikke ammer, kan en som hovedregel begynne med p-piller, p-ring og p-plaster seks uker etter fødselen, men ikke tidligere på grunn av økt tromboserisiko de første seks ukene post partum. Her har vi valgt å basere våre anbefalinger på en norsk registerstudie av Flem et al.

Ikke-ammende med økt tromboserisiko post partum (lengre immobilisering, blodoverføring ved forløsning, BMI>30, post partum hemoragi, hastekeisersnitt, preeklampsi eller røyking) bør vente i seks uker før oppstart av et kombinasjonspreparat.

Spiral
I Norge er det vanlig praksis at kobberspiral og hormonspiral settes inn tidligst seks, men helst åtte uker etter en fødsel, grunnet perforasjonsfare. Hvis det har vært en spesielt komplisert fødsel eller keisersnitt, gjøres det ikke før tolv uker etter fødsel.

Nødprevensjon
Valg av nødprevensjon for ammende kan leses mer om under kapittelet om nødprevensjon.

Prevensjon etter abort

Det aller fleste prevensjonsmidler kan startes opp samme dag som aborten. Innsetting av spiral vil variere avhengig av om pasienten har gjennomgått en kirurgisk eller medisinsk abort.

Hvis oppstart av kombinasjonspreparater, minipiller, gestagen p-piller og p-stav skjer innen 5. dag etter aborten er det ikke behov for tilleggsprevensjon. For drospirenon p-piller (Slinda) vil det ikke være behov for tilleggsprevensjon hvis oppstart er samme dag som aborten.

Kirurgisk abort og spiral
Spiral kan settes inn mens pasienten er i narkose, dersom det ikke er tegn til infeksjon.

Medisinsk abort og spiral
Rutinene for oppstart med spiral etter en medisinsk abort varierer ved de ulike gynekologiske avdelingene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell i risikoen for utstøting mellom pasienter som fikk satt inn spiral fem–ni dager etter en medisinsk abort, og pasienter som ventet tre til fire uker for å få satt inn spiral. Videre var det flere av pasientene i tre-fireukersgruppen som aldri møtte til timen, og mange av dem hadde da hatt ubeskyttet samleie, noe som gjorde at spiralinnsettingen måtte utsettes ytterligere. Pasientene ble fulgt i seks måneder, og det var heller ingen forskjell mellom gruppene hva gjaldt smerter eller blødningsmønster.

Vårt råd er at de som har gjennomgått en medisinsk abort, kan få satt p-sprøyte dagen etter mifegyn, satt inn spiral én uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med én gang.

Prevensjon for de med penis

For personer med penis finnes det tre mulige metoder for forebygging av graviditet. Kondomer, sterilisering og avbrytelse av samleie (hoppe av i svingen). Du kan lese mer om kondom og sterilisering under hormonfrie metoder.

Avbrutt samleie
Avbrytelse av samleie er den eldste, mest brukte og en av de mindre sikre prevensjonsmetodene som finnes. Ved å avbryte et samleie før en utløsning, vil man hindre sædcellene å komme inn i skjeden. Dermed vil også befruktning og graviditet unngås. At metoden fungerer, avhenger av at personen med penis klarer å trekke seg ut i tide. Det kan noen ganger være vanskelig å styre når en utløsning komme da utløsningen kan komme tidligere enn man regnet med. Har personen hatt en utløsning nylig er det mulighet for at det ligger sædceller i de første dråpene som kommer ut av penis når en blir opphisset. Enkelte personer vil også kunne ha sædceller i precummet, uavhengig av nylig utløsning. Da vil ikke avbrytelse av samleie fungere som prevensjon.

Hoppe av i svingen er mer sikker jo eldre og mer erfaren personene som har sex er. Dersom man klarer å legge merke til når utløsningen kommer, og rekker å avbryte samleie hver gang, vil metoden bli så sikker som mulig.  Hos unge personer som er veldig fertile og kan ha mer problemer med å holde igjen utløsningen, blir hoppe av i svingen mer usikkert. Det er estimert at 1 av 5 kan bli gravide i løpet av et år, dersom dette er den eneste brukte prevensjonsmetoden.

Nye hormonelle metoder under utvikling
Flere hormonelle medikamentelle prevensjonsmidler for personer med penis er eller har vært under utvikling. Flere av disse inneholder et gestagen (progesteron) og testosteron. På samme måte som dagens hormonelle prevensjonsmidler benytter gestagen for å hindre eggløsning, vil hormonelle prevensjonsmidler til personer med penis benytte gestagen for å hindre egenproduksjon av sædceller. Forskjellen utgjøres av at det legges til testosteron fremfor østrogen. Gestagenet vil blokkere produksjonen av testosteron og sædceller i kroppen, mens testosteron vil erstatte egenproduksjonen. P-piller, p-stav og gel til påsmøring av huden har vært eller er under utprøving og flere av studiene ser lovende ut.

Andre metoder uten hormoner som innholdsstoff er også under utvikling. Forskjellige ikke-permanente propper i sædlederne kan hindre sædcellenes vei mellom testikler og penis. Andre medikamenter med forskjellig innholdsstoff som hindrer produksjonen, modningen eller bevegelsen av sædceller er under utvikling.

Om prevensjonsmidler for personer med penis blir allment tilgjengelig og eventuelt når dette skjer, vet vi ikke. Godkjenning av helt nye typer medisiner er en komplisert og potensielt langvarig prosess som avhenger av flere faktorer. Studiene må vise god og reversibel effekt og det må være trygt å bruke. Prevensjonsmiddelets fordeler bør veie opp for eventuelle bivirkninger noen brukere vil kunne oppleve. For å produsere et medikament må legemiddelprodusentene være sikre på at det er lønnsomt, de må vite at nok personer velger å bruke prevensjonsmiddelet. For å se prevensjonsmidler til personer med penis tilgjengelig på apotek, må vi vise interesse, kreve endring og vise at det er noe vi ønsker og trenger.

Prevensjon etter gastric bypass

Ved gastric bypass vil deler av tarmen frakobles og tarmkanalens absorpsjonsoverflate reduseres drastisk. Pasientene kan også oppleve såkalt dumping (oppkast og diare) etter operasjonen. Disse faktorene gjør at pasienter som har gått gjennom fedmekirurgi risikerer nedsatt serumnivå av hormoner ved bruk av perorale prevensjonsmidler (p-piller og minipiller). Samtidig er sikker prevensjon viktig for dem, da det frarådes graviditet det første året etter operasjonen.

Det finnes kun et fåtall studier med svært begrenset antall deltakere som ser på hvordan effekten av p-piller påvirkes av fedmekirurgi, og det er derfor ikke mulig å gi generelle råd. Trolig bør slankeopererte anbefales å bruke prevensjon som ikke tas opp via tarm. Aktuelle prevensjonsmetoder er da p-plaster og p-ring (opptak gjennom hud/slimhinne), p-stav eller p-sprøyte (subkutant/intramuskulært opptak) eller spiral (intrauterin prevensjon).

Prevensjon ved mutasjonene BRCA 1 og 2

Nasjonalt handlingsprogram for gynekologisk kreft anbefaler bruk av kombinasjonspreparater hos pasienter med BRCA 1/2, da man har sett at dette reduserer risiko for ovarialcancer særlig etter 30-årsalder og ved bruk >5 år. P-piller er ikke kontraindisert som prevensjon for kvinner med arvelig økt risiko for brystkreft, dersom det foreligger behov for prevensjon. Metaanalyser har ikke sikkert vist økt risiko for brystkreft hos disse pasientene.

Prevensjon til de under 16 år

Ansvar
Den seksuelle lavalderen er 16 år. I møte med pasienter som er under 16 år, har vi derfor en ekstra plikt til å vurdere om vi har avvergeplikt når de oppsøker oss for spørsmål rundt seksuell helse. Mange er bekymret for å skrive ut prevensjon til denne aldersgruppen, og det kan være vanskelig å vite hvordan en skal vurdere om det foreligger grunnlag for avvergeplikten i de ulike situasjonene. Det er laget et eget skriv fra helsedirektoratet Rekvirering av hormonell prevensjon til personer under 16 år – Helsedirektoratet som tar opp akkurat dette. Har den unge ubeskyttet samleie, og dermed er i risiko for å bli uønsket gravid, så er prevensjon en viktig del av avvergeplikten vår.

Se også mer under sexologi “personer under 16 år” for hvilke spørsmål som kan være aktuelle, hvordan håndtere kontakt med foresatte og hvilke plikter vi har.

Menstruasjon
Har ikke personen fått menstruasjon skal en ikke starte med prevensjon. Hvis pasienten har fått menstruasjon er det viktig å kartlegge:

• Når kom første menstruasjon?
• Er den regelmessig? Hvor lenge varer den, og hvor kraftig er den?
• Når var siste menstruasjon?
• Oppleves det menstruasjonssmerter, fører disse til fravær fra skole eller behov for smertestillende?
• Ved smertefulle menstruasjoner, er det oppdaget endometriose i nær familie?

Ved behov for behandling av menstruasjonsrelaterte plager, og ikke nødvendigvis behov for prevensjon, skal lege kobles på. Helsesykepleier kan eventuelt starte opp, og henvise til lege ved helsestasjonen eller egen lege for kontroll.

Hvilken type prevensjon
Det er ingen nedre aldersgrense for de ulike prevensjonsmidlene, bortsett fra p-sprøyte som ikke bør velges hos personer under 18 år. Hvilket prevensjonsmiddel som vil passe best er derfor noe en må finne ut av sammen med pasienten. Ulike behov kan være gjeldende, for eksempel:

• Behov for blødningskontroll
• Behov for noe som ikke er synlig
• Behov for regelmessige blødninger hvis blødningene blir kontrollert hjemme
• Vanskelig å huske piller og behov for noe som er mer langtidsvirkende
• Pris

Resept
Husk at e-resept vil være synlig for foresatte som har tilgang til barns under 16 års profil på HelseNorge. Det er mulig å huke av for “Vergeinnsynsreservasjon” i de fleste reseptmoduler hvis det ikke er ønskelig at pasientens foresatte skal se resepten. Det er viktig å informere pasienten om at denne ikke kommer direkte opp i systemet til apoteket, og at de kanskje må lete under alle resepter eller resepter med vergeinnsynsreservasjon.

Prevensjon til transpersoner

Det er flere studier som viser at mange transpersoner ikke får spørsmål rundt reproduktiv helse når de oppsøker helsepersonell. Det kan skyldes manglende kunnskap hos helsepersonell samt misoppfatninger som at transpersoner ikke ønsker egne barn. Den manglende kunnskapen kan være en antagelse om at transpersoner ikke har mulighet for å bli eller gjøre noen gravide, enten fordi de står på kjønnsbekreftende behandling, eller fordi en antar at de ikke har sex som kan føre til graviditet. Dette har gjort at mange transpersoner ikke har fått snakket om sine ønsker og tanker rundt muligheten til å bli foreldre, og ikke har fått den riktige informasjonen rundt valg av prevensjon og fertilitetsbevarende behandling.

Det er behov for flere studier og mer kunnskap om tema kjønnsbekreftende behandling med hormoner, og effekt på fertilitet.

Noen transpersoner kan oppleve det belastende å snakke om fertilitet og eventuelt menstruasjon og blødninger. Det kan derfor være fint at vi som helsepersonell starter samtalen med å forklare at vi spør for å ivareta også denne delen av personens helse, og at vi kan ta det opp på et senere tidspunkt om de ikke ønsker å snakke om tema i denne konsultasjonen.

I denne artikkelen vil vi gå igjennom hvilke prevensjonsvalg som kan benyttes hvis pasienten har en graviditetsrisiko og ikke ønsker å bli gravid. Det er viktig ved konsultasjonen å forhøre seg med pasienten om det foreligger et barneønske på sikt, samt finne det prevensjonsmiddelet som møter pasientens behov.

Vi vil bruke ulike begreper om kjønn i denne teksten. Hvis du ønsker å lese mer om hva de ulike begrepene knyttet til kjønn og identitet betyr, kan du se mer på siden “kjønn, identitet og kjønnsbekreftende behandling”.

Prevensjon til transmaskuline som bruker testosteronbehandling

Testosteron er behandling som gjør at personer tildelt kjønnet kvinne ved fødsel får et mer maskulint utseende. Det gis enten som gél eller injeksjon. Dosen på testosteron vil variere etter hva som er ønsket effekt hos personen. Det er en glidende overgang i egen opplevelse av kjønn fra ikke-binær til transmann eller transkvinne. Noen ønsker derfor å gå på lavere doser, mens andre ønsker å oppnå så maskuline trekk som mulig, og vil da ha behov for høyere doser testosteron. Lavere doser med testosteron vil ikke alltid stanse menstruasjon.

Ved oppstart av testosteron er det viktig å snakke om hvorvidt det foreligger ønske om egne barn senere eller ikke. For noen kan testosteron gjør det vanskeligere å bli gravid senere, og fertilitetsbevarende tiltak som å fryse egg bør diskuteres. Dessverre er ikke dette noe som blir dekket av helseforetakene, og pasienten må bekoste dette selv.

Testosteron vil hos mange føre til en tynnere livmorslimhinne og dermed stanse menstruasjonen. Det er derimot ikke alltid at dosen vil stanse hormonsyklus og eggløsninger. Dersom pasienten fortsatt har eggstokker og livmor, vil det være en risiko for graviditet ved vaginal penetrasjon med partner med penis. Testosteron er fosterskadelig, og det er derfor viktig å hindre graviditet under behandling med testosteron. Ved injeksjonsbehandling settes testosteron som depot, og graviditet må derfor planlegges til når effekten av siste injeksjon er ute. Ved barneønske kan testosteron seponeres. Noen vil da ha mulighet til å kunne bli gravid, men fertiliteten kan være nedsatt. Forekomst av uønsket graviditet hos transmaskuline er svært sprikende i de få studiene som er funnet, og ligger mellom fra 0,8% til 6%. I noen av studiene er også pasienter som ikke bruker testosteron tatt med i studien.

For noen transpersoner brukes hormonell prevensjon ikke for å hindre graviditet, men for å hindre blødninger. Ved bruk av testosteron i anbefalt serumnivå vil de fleste minste blødningene på sikt, men noen ønsker å bruke lavere dose og kan da oppleve blødninger. Ved gjennombruddsblødninger kan det være aktuelt enten å øke dose eller korte ned intervallet så lenge det ikke går over anbefalt nivå.

I en undersøkelse fra 2025 i USA ble transpersoner og ikke-binære spurt om de brukte prevensjon, hva slags prevensjon og hvorfor de brukte prevensjon. Litt under halvparten brukte prevensjon for å hindre graviditet, men mange av de som brukte testosteron svarte også at de brukte dette for å hindre blødninger eller andre menstruasjonsrelaterte plager. Kondom er den mest brukte prevensjonsmetoden.

Det er ikke vist at behandling med hormonell prevensjon vil ødelegge effekten av testosteron. Dessverre er det lite forskning som er gjort for å se hva slags prevensjon som er best for transpersoner som bruker testosteron, og det er fortsatt behov for mer forskning. Siden det ikke er funn av negative effekter ved bruk av hormonell prevensjon, kan alle metoder tilbys til transmaskuline. Det er viktig å finne ut hva pasienten selv ønsker å oppnå ved bruken av prevensjon, og hva som føles mest riktig for den enkelte. Hvis ikke blødningen har opphørt ved bruk av testosteron kan enkelte hormonelle prevensjonsmidler hjelpe til med kontroll av blødninger.

Rene gestagenpreparater
Alle typer av rene gestagenpreparater kan benyttes som p-stav, hormonspiral, p-sprøyte og gestagenpiller. Sjekkliste for kontraindikasjoner følges. Du finner alle kontraindikasjoner i artikkelen om gestagenpreprater.

Mange vil få lite eller ingen blødning ved bruk av rene gestagenpreparater. De fleste vil fortsette å ha ingen blødninger om de først har oppnådd amenoré med testosteron. Hvis de starter samtidig med testosteron vil det kunne ta litt tid før en oppnår dette, og noen vil oppleve å få uregelmessige eller langvarige blødninger i oppstarten. Det kan da være aktuelt å endre på doseringen på testosteron ved mye blødninger så lenge det er innenfor anbefalt nivå. Hvis det kommer nye blødninger etter lengre bruk, og hvor testosteronmålingene er stabile, bør det også undersøkes om det kan være andre årsaker til blødninger.

Mange ønsker å benytte en hormonspiral da det er det hormonelle prevensjonsmiddelet som gir minst konsentrasjon av hormoner i blodet, og som for veldig mange vil gi blødningsfrihet. Det er også positiv for mange at dette er et prevensjonsmiddel de fleste ikke trenger å tenke på i det daglige, men som er svært sikkert. Det er viktig å ta høyde for at gynekologisk undersøkelse for noen transmaskuline kan oppleves vanskelig og gi dysfori, og det er viktig å avklare pasientens følelser rundt dette. Pasienten kan ha ekstra behov for å være trygg på helsepersonellet som utfører innsettingen. Noen opplever smerter ved innsettingen grunnet vaginal atrofi. Østrogenbehandling lokalt i forkant av innsettingen kan gi mindre plager. Noen har fått satt inn spiralen før de startet på testosteron kun for å hindre blødninger, og ikke fordi det er graviditetsrisiko. Det er viktig å informere at spiralen må fjernes etter at den har gått ut på dato, og en kan også forsøke å fjerne den tidligere dersom vedkommende har hatt stabile nivå med testosteron over tid. Da er det stor sannsynlighet for at personen ikke har blødninger på testosteron alene.

P-sprøyte har vært mye brukt tidligere for transpersoner. Det har fordelen med at det settes hver 3.mnd akkurat som testosteroninjeksjonen. Mange blir også blødningsfrie. Ulempen er at p-sprøyte kan endre lipidprofilen til en mer uønsket sammensetning, akkurat som testosteron. Det er derfor mulig at dette kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom, selv om det ikke foreligger studier på dette. Det er også sett at for noen veldig få kan p-sprøyte gi kraftig vektoppgang, noe som også kan skje ved bruk av testosteron. Dette bør diskuteres med pasienten i forkant av behandlingen.

Bivirkningene er de samme uavhengig av kjønnsidentitet, og informeres om på lik linje til alle kjønn.

Gestagen p-pillen Slinda inneholder gestagenet drospirenon som kanskje kan ha en mer anti-androgen effekt enn Cerazette. Den gir antiandrogeneffekt når det er et rent gestagenpreparat, og mer antiandrogent når det er sammen med et østrogen som ved kombinasjonspreparat. Dette bør likevel diskuteres med pasienten. Det finnes ingen forskning på om gestagen p-piller med drospireonon kan ha en negativ effekt på behandlingen med testosteron, og anbefalingen er derfor kun teoretisk.

Kombinasjonspreparater
Både piller, plaster og ring kan benyttes. Det er ikke anbefalt annen vurdering enn vanlige kontraindikasjoner. Det er likevel lite studier på risiko for blodpropp hos pasienter som bruker testosteron, og det er derfor viktig å diskutere dette med pasienten når en skal tilby et prevensjonsmiddel som øker risikoen for blodpropp. Du finner mer informasjon om hvilke kontraindikasjoner samt mer informasjon om de ulike metodene med både østrogen og gestagen i artikkelen om kombinasjonspreparater.

Ved bruk av østrogenpreparater kan en velge å hoppe over hormonfri uke. På den måten kan en hindre blødninger. Noen vil oppleve spottblødninger, og det kan forekomme blødninger hvis en tar de vanlige pausene. Det bør derfor diskuteres med pasienten hvordan dette vil oppleves å få slike blødninger.

Noen opplever at særlig bruk av hormonell prevensjon med østrogen kan gi dysfori. Det er ikke vist at østrogenet vil endre på effekten av testosteron, og en vil derfor ha samme effekt på virilisering med og uten østrogenholdig prevensjon.

Østrogen kan ha en negativ effekt på fritt testosteron da det kan øke produksjonen av SHBG fra leveren. Noen p-piller har et gestagen med mer anti-androgen effekt enn andre. Særlig gestagenet drospirenon kan virke anti-androgent sammen med østrogen hos cis-kvinner. Det er ikke gjort noen undersøkelser på hvordan dette vil påvirke personer som får testosteronbehandling, og dette bør diskuteres med pasienten. Det er ingen forskning på om prevensjon med drospirenon vil ha mer negativ effekt på behandlingen med testosteron enn andre gestagenvarianter, og denne anbefalingen er derfor kun teoretisk.

Kobberspiral
Kobberspiral vil ikke ha noen hormonell påvirkning, og det kan derfor være et godt valg for personer som er bekymret for effekten av hormonene i prevensjonen. For personer som har mistet menstruasjon etter testosteronbruk er det også stor mulighet for at menstruasjonen forblir borte etter innsettingen. Noen vil oppleve smerter og blødninger etter innsettingen, disse forsvinner oftest etter hvert, men ikke hos alle. Noen kan også oppleve dysfori ved innsettingen, da denne må gjøres under en gynekologisk undersøkelse. Det kan da være ekstra viktig at pasienten er trygg på helsepersonellet som skal sette inn spiralen. Det er også viktig å informere om at spiralen må byttes etter 5 år.

Kondom
Kondom vil være et godt valg dersom partner er kjent og komfortabel på å bruke dette. Det er viktig også for å hindre seksuelt overførbare infeksjoner ved partner med ukjent smittestatus.

Sterilisering
Frem til 2016 krevde helsemyndighetene at personer som ønsket å få endret juridisk kjønn ikke lenger var i stand til å forplante seg. Dette innebar fjerning av testikler for transkvinner og fjerning av eggstokker/livmor for transmenn og transpersoner ble på denne måten frarøvet sin mulighet til å få biologiske barn, i tillegg til å måtte gjennomgå kirurgi som kunne gi komplikasjoner. I dag er det ingen slike krav.

Noen pasienter ønsker sterilisering som prevensjon, og disse inngrepene er mindre inngrep enn hva som var lovpålagt for transpersoner tidligere. Sterilisering innebærer enten å destruere eller fjerne eggledere. Noen kan ha ønske om å operere bort livmor og eggstokker som en del av behandling mot plager med smerter i livmor eller blødninger. Noen har også ønske om å fjerne eggstokker og livmor grunnet dysfori. Selv om livmor er fjernet, er det ikke alle som har fjernet livmorhals. Det er derfor viktig å spørre om dette med tanke på deltagelse i livmorhalsprogrammet.

Det er samme regler for transpersoner som cis-personer når det gjelder sterilisering for å hindre graviditet. Les mer om sterilisering og lovverket i artikkelen om sterilisering.

Andre preventive metoder
Avbrutt samleie eller “hoppe av i svingen” er en metode mange bruker. Dette kan fungere fint for personer hvor det ikke er krise om en uplanlagt graviditet skulle oppstå. Det er derimot viktig å informere at ved bruk av testosteron kan en uplanlagt graviditet gi fosterskader, og at avbrutt samleie ikke er en like sikker prevensjonsmetode som metodene beskrevet over.

Eggløsning vil kunne skje selv om det ikke kommer en menstruasjonsblødning hos personer som bruker testosteron. Det vil derfor være svært vanskelig å bruke kalendermetoden for å sjekke for sikre perioder. Andre metoder som undersøkelse av livmorhalsslim og temperaturmåling er ikke utviklet og studert for personer som bruker testosteron.

Prevensjon til transfeminine som bruker østrogenbehandling

Transfeminine som ønsker kjønnsbekreftende hormonbehandling kan bruke ulike behandlingsvarianter. Oftest gis det østrogen og et antiandrogen som hemmer effekten av testosteron i kroppen dersom de fortsatt har testikler. Ved bruk av disse hormonene vil noen oppleve å få ereksjonssvikt, det er også sett hos mange en nedgang i LH og FSH, som igjen gir nedsatt spermatogenese. For noen vil dette være irreversibelt, andre kan få tilbake sin evne til å lage spermier etter seponering. Det er også tilfeller av at den kjønnsbekreftende behandlingen ikke gjør at spermatogenesen opphører, og det er derfor mulighet for å kunne gjøre noen gravid om en har vaginal sex med personer med livmor og eggstokker.

Enkelte studier har vist at noen får vedvarende endringer i testiklene etter langvarig bruk av østrogenbehandling. Det er derfor stor risiko for infertilitet ved langvarig bruk. Det er derfor viktig at fertilitetsbevarende tiltak som nedfrysing av sperm blir diskutert med pasienten før oppstart av behandling. Dette blir ikke dekket av det offentlige, og må bekostes av personen selv.

Kondom
Når det gjelder prevensjon til personer født med penis, så er utvalget fortsatt mye mindre enn for personer født med vulva. Kondom vil være eneste reversible alternativ.

Sterilisering
Frem til 2016 krevde helsemyndighetene at personer som ønsket å få endret juridisk kjønn ikke lenger var i stand til å forplante seg. Dette innebar fjerning av testikler for transkvinner og fjerning av eggstokker/livmor for transmenn og transpersoner ble på denne måten frarøvet sin mulighet til å få biologiske barn, i tillegg til å måtte gjennomgå kirurgi som kunne gi komplikasjoner. I dag er det ingen slike krav.

For personer med penis vil sterilisering innebære å fjerne deler av sædlederen. Noen ønsker å fjerne testikler som en del av kjønnsbekreftende behandling, og ikke primært for å hindre graviditet. Det er samme regler for transpersoner som cis-personer når det gjelder sterilisering for å hindre graviditet. Les mer om sterilisering og lovverket i artikkelen om sterilisering.