Anamnese og undersøkelse

Ved prevensjonsveiledning er det viktig å gjøre en god anamnese for å vurdere om pasienten har kontraindikasjoner eller det er andre hensyn som avgjør hvilke prevensjonsmidler som er best egnet for pasienten.

Medisinsk anamenese og undersøkelse

En god anamnese om tidligere sykdommer og bruk av medikamenter er viktig for å kartlegge mulige kontraindikasjoner og interaksjoner. Kontraindikasjoner for de ulike metodene er nærmere beskrevet under hver metode. Ikke alle tilstander er nevnt i kontraindikasjonsskjemaet. Ved sjeldne tilstander kan det være aktuelt å koble på eller overlate foreskrivning av prevensjon til pasientens behandler i spesialisthelsetjenesten.

Vi har laget egne informasjonsside om prevensjon og ulike grupper hvor du finner mer om:

• Transpersoner
• Unge under 16 år
• Etter abort
• Etter fødsel
• Ved BRCA-mutasjoner
• Etter gastric bypass

Undersøkelse
Blodtrykksmåling og vekt (ved mistanke om høy BMI) er nødvendig ved første forskrivning av et kombinasjonspreparat og p-sprøyte. Underlivsundersøkelse er bare nødvendig ved selve spiralinnsettingen eller ved utflodsendringer og blødninger som bør undersøkes før spiralen kan settes inn. Ved mellomblødninger eller uregelmessige blødninger bør en undersøke og utelukke annen sykdom før oppstart av særlig gestagenprevensjon. Dette fordi rene gestagenpreparater ofte gir uregelmessige blødninger, og dermed kan det maskere annen sykdom som gir blødninger. Brystundersøkelse er aldri nødvendig for å starte med prevensjon.

Gynekologisk anamnese

Gynekologisk anamnese inneholder menarke, lengde på menstruasjonssyklus og om den er regelmessig eller ikke samt menstruasjonsplager som smerter, mye eller langvarige blødninger og mellomblødninger. Det kan være aktuelt å vite om pasienten har født, og om det har vært provoserte eller spontane aborter eller ekstrauterine svangerskap.

Videre kan det kartlegges om det er spesielle gynekologiske/urologiske plager eller sykdommer, særlig ved spiralinnsetting.

Er personen utsatt for omskjæring er dette et fint tidspunkt å ta opp tema. Les mer om dette under kvinnelig omskjæring.

Det er også viktig å vurdere om det alt er risiko for at personen er gravid før eventuelt oppstart av prevensjon. Dette er særlig viktig for de metodene som ikke skal benyttes om personen alt er gravid, som spiral og p-sprøyte, men også for metodene som kan gi amenoré og dermed maskere en graviditet og gjøre det vanskeligere å oppdage. Dette gjelder alle gestagenpreparater, men også kombinasjonspreparater dersom en ikke tar pause mellom brettene. Graviditetstest bør tilbys dersom det er over 3 uker siden siste ubeskyttede samleie eller 3 uker etter prevensjonssvikt. Er det under tre uker og graviditet ikke kan utelukkes, kan en starte med metoden (ikke spiral og p-sprøyte) og ta en graviditetstest når det har gått tre uker. For spiral og p-sprøyte skal graviditet være helt utelukket før en starter.

Prevensjonsanamnese

Enhver prevensjonsveiledning bør inneholde en prevensjonsanamnese. En prevensjonsanamnese skal gi en oversikt i hvilken prevensjon vedkommende har brukt tidligere, eventuelle negative og positive erfaringer og om det har vært god compliance ved bruk. Husk å spørre om nødprevensjonsbruk, særlig de siste to måneder.

Annen screening

Konsultasjoner for prevensjonsveiledning kan være en anledning til å undersøke om det foreligger behov for test for seksuelt overførbare infeksjoner samt livmorhalsprøve.

Test for seksuelt overførbare infeksjoner, klamydia og gonoré bør tilbys alle under 25 år etter hvert skifte av partner hvor det ikke har blitt brukt kondom, uavhengig av deres prevensjonsbruk.

Livmorhalsprøve bør tilbys alle med livmorhals i alderen 25–69 hvert 5. år eller tidligere ved unormale prøver, uavhengig av deres prevensjonsbruk.

Begge disse testene er frivillige og uten betydning for prevensjonsvalget.

Partner

Mange ønsker å bruke prevensjon for å forebygge menstruasjonsrelaterte plager, og ikke fordi de har et prevensjonsbehov. Det er derfor fint å huske at personen som ønsker prevensjon ikke alltid er i et heterofilt forhold, men kan ha partnere med ulike kjønn. Ved behov for prevensjon for å forebygge graviditet er det fint om partner får mulighet til å være med på samtalen om pasienten ønsker dette. Ved å involvere partner kan pasienten føle seg mindre ensom i å ha prevensjonsansvaret i forholdet. Det samme gjelder kostandene ved bruk. Vi har hørt tilfeller hvor også partner har alarm på telefonen for å hjelpe til med å huske pillen hver dag. Selv om det kun er én person som bruker prevensjonen, kan det for noen oppleves godt at prevensjonsansvaret er et felles prosjekt. Om det oppstår en uplanlagt graviditet er det kun den gravide som kan ta avgjørelsen om en ønsker å fortsette graviditeten eller ta en abort.

Varighet av resept

For spiral og p-stav skrives det en engangsresept.  Annen prevensjon som piller, plaster, ring og sprøyte hentes vanligvis ut for tre måneder av gangen. Vanlig gyldighet for legemidler på hvit resept er ett år i Norge. I Reseptforskriften er det imidlertid gjort unntak for resepter på antikonseptiva, som er gyldige i tre år fra dato den er skrevet ut. Hvor lenge resepten varer avhenger av hvor mange uttak som er på resepten.

Enkelte helsepersonell skriver resepter med kun uttak for en kort periode eller for ett år for å sikre seg at pasienten kommer tilbake til oppfølgingstime. Ofte møter pasienten likevel ikke til timen, går tom for prevensjon og risikerer uplanlagt graviditet. Pasienten bør derfor alltid få resept med reiterering for tre år, men avtal gjerne en time for oppfølging om det er behov for det.

Resepten påføres: «reit 11 – elleve», «reit XI» eller «for 3 års forbruk». Reit 11 betyr gjentas elleve ganger, og betyr at den kan brukes totalt tolv ganger. Resepten er ikke gyldig lenger enn tre år fra utskrivingsdato selv om pasienten ikke har brukt resepten tolv ganger. Ved senere konsultasjoner kan resepten fornyes og også da reitereres for tre års forbruk.

Husk at for personer under 16 år så vil resepten være synlig for foresatte. Les mer om hvordan ivareta personer under 16 år i prevensjonskonsultasjonen her.

Oppfølging

Målet er optimal bruk av prevensjonsmetoden. Derfor er det vesentlig hvilke spørsmål som blir stilt, og på hvilken måte de blir stilt. Når prevensjonsbrukere kommer for fornying av for eksempel p-pilleresept, kontroll av spiraltråder eller ny p-sprøyteinjeksjon, er det en fin anledning til å avdekke hvordan metoden fungerer. Det gir mulighet for å fange opp problemer eller feilbruk av metoden. Hvis personen for eksempel ofte glemmer pillene sine, kan en høre om det vil være bedre å ta pillen på et annet tidspunkt, sette på alarm, ha et ekstra brett i veska/sekken eller bytte til en annen metode. Det er aldri hensiktsmessig å «presse» noen til å fortsette med et prevensjonsmiddel som de ikke er fornøyd med. Benytt heller anledningen til å gi god veiledning for å finne et annet prevensjonsmiddel som kan være bedre egnet.