Oversikt prevensjon

Her vil du få en kort oversikt over de ulike prevensjonsmetodene vi har, samt en tabell over all hormonell prevensjon som er på markedet i Norge i dag.

Selvbestemt prevensjon

Selvbestemt prevensjon innebærer at den prevensjonssøkende selv, på fritt grunnlag og etter å ha fått informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike metodene, skal velge sin prevensjonsmetode. Kun medisinske kontraindikasjoner mot en metode kan overstyre dette valget. For å kunne gi god nok informasjon er det viktig at vi som helsepersonell har nok kunnskap, samt setter av tid til å høre om brukeren har noen bekymringer og misoppfatninger knyttet til bruk av prevensjon. Det kan være flere faktorer som er viktig for den prevensjonssøkende.

På siden om prevensjonsveiledningen vil du få mer kunnskap om disse områdene rundt prevensjonsvalget:

• Effektivitet
• Bruksmåte
• Synlighet
• Pris
• Bivirkninger
• Kontraindikasjoner
• Fertilitet etter seponering
• Andre behov

Oversikt over de ulike metodene

Prevensjon kan deles inn i tre hovedgrupper: gestagenpreparater, kombinasjonspreparater og hormonfrie prevensjonsmetoder.

Her er en liten introduksjon til de ulike gruppene som kan gis til pasienten ved prevensjonsveiledningen:

Gestagenpreparater

• Hormonspiral
• P-stav
• Gestagen p-piller
• P-sprøyte
• Minipiller

Gestagenpreparater er prevensjonsmidler som inneholder ett av flere ulike typer gestagener. Metodene har få kontraindikasjoner og øker ikke risikoen for alvorlige bivirkninger som blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Unntaket er p-sprøyte som øker risiko for hjerte- og karsykdommer noe. Metodene kan derfor benyttes av de fleste. De kan gi økt risiko for brystkreft, særlig hos eldre brukere med høy risiko i utgangspunktet.

P-stav er metoden som gir best beskyttelse mot graviditet av alle prevensjonsmidler. P-stav og hormonspiral er langtidsvirkende, og dessuten gir disse metodene ingen mulighet for brukerfeil, som for eksempel å glemme en pille. Dette er årsaken til at Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Legemiddelverket) anbefaler disse metodene.

Endret blødningsmønster er vanlig ved bruk av gestagenpreparater. De kan gi lite eller ingen blødninger, men også mer og uregelmessige blødninger. Det er derfor viktig med god informasjon om dette ved oppstart, da det gir større aksept for eventuelle endringer.

Kombinasjonspreparater

• P-piller
• P-ring
• P-plaster

Kombinasjonspreparater inneholder gestagen og østrogen. Metodene har flere kontraindikasjoner og gir en liten, økt risiko for blodpropp, hjerte- og karsykdommer samt brystkreft. Metodene kan derfor ikke benyttes av alle.

Ved perfekt bruk gir metodene god beskyttelse mot graviditet, men det er mulighet for brukerfeil, som å glemme en pille.

Kombinasjonspreparater gir god blødningskontroll og mulighet til å forskyve blødninger.

Hormonfrie prevensjonsmetoder

• Kobberspiral
• Kondom
• Pessar
• Sterilisering
• Syklusovervåking
• Coitus interruptus

Kobberspiral gir ingen hormonbivirkninger eller økt risiko for alvorlige bivirkninger. Metoden har få kontraindikasjoner og god beskyttelse mot graviditet. Den er langtidsvirkende, og dermed ingen brukerfeil. En del opplever økt blødningsmengde og forverring av menssmerter. Kobberspiral kan også brukes som nødprevensjon.

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner, i tillegg til å gi beskyttelse mot graviditet. Det bør anbefales å bruke kondom i tillegg til annen prevensjon dersom det ikke er kjent smittestatus hos partnere. Kondomet har ingen medisinske kontraindikasjoner. Ved perfekt bruk har kondom ganske god sikkerhet mot graviditet, men dessverre forekommer prevensjonssvikt på grunn av kondomsprekk og glemt kondom ganske hyppig.

Det finnes et pessar på markedet i Norge som heter Caya. Produsenten oppgir at det skal passe omtrent 80 % av alle med livmorhals og ikke trenger å tilpasses den enkelte. Pessaret skal brukes sammen med en prevensjonsgel. Pessar har en pearl index ved typisk bruk omtrent som kondom, men denne beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner.

Sterilisering er noe personer over 25 år kan begjære så fremt de oppfyller kravene i steriliseringsloven. Dette er i utgangspunktet irreversible metoder som kan brukes dersom en er sikker på at en ikke ønsker (flere) barn.

Syklusovervåking innebærer å finne den mest fertile perioden, og å unngå samleie eller bruke kondom i denne perioden. Resten av syklus blir såkalte “sikre perioder” hvor en har samleie uten bruk av annen prevensjon. Det er ulike metoder for å finne de sikre periodene som kalendermetoden, temperaturmetoden og undersøkelse av vaginalsekret (Billings metode). Dette er metoder med lav sikkerhet og som kan være vanskelige å lære seg. Det finnes i dag apper og hjelpemidler som gjør det lettere, men metodene er fortsatt ikke like sikre som kobberspiral eller hormonell prevensjon.

Hoppe av i svingen eller avbrutt samleie er en av de mest brukte metodene i verden. Vi kommer ikke til å ta opp denne metoden i e-metodeboken. Det er viktig å informere de som benytter denne metoden at det ikke ansees som sikker prevensjon.