Symptombasert- og kalendermetoden

Prevensjonsmetoder hvor en hindrer graviditet ved å unngå ubeskyttet samleie i perioden rundt eggløsning, kalles ofte for “sikre perioder”. Regelmessig syklus med forutsigbar menstruasjon er en forutsetning for å kunne beregne perioder med høy risiko for graviditet, og dermed perioder med mindre risiko hvor en da kan ha sex uten kondom.

Sædceller lever i gjennomsnittet ikke mer enn et par dager, ca 5% kan leve opptil 5 døgn. Det er sett noen tilfeller av sædceller som lever opptil 7 døgn, men sannsynligheten for dette er så lavt som 1%. Det er ikke like mye forskning på hvor lenge et egg kan bli befruktet etter eggløsning, men en regner med at dette må skje innen 24 timer.

Ved å beregne sikre perioder må en ta utgangspunkt i ytterpunktene for 7 dager overlevelse av spermier, samt 24 timer overlevelse av eggcellen. Det utgjør en risiko for graviditet ved ubeskyttet samleie på 8 dager hver syklus. Selv om en har regelmessig syklus, er det ikke uvanlig at eggløsning kan komme to dager før eller to dager senere enn forrige syklus. Dette blir derfor lagt til for å beregne den fertile perioden. Ofte vil beregninger derfor oppgi graviditetsrisiko med sex uten kondom i 10-12 dager hver syklus. Hvor stor sannsynlighet det er for graviditet hver syklus handler også mye om alder, hvor hyppig en har samleie, fertilitet og fertilitet hos partner.

Det er ulike metoder for å undersøke eller overvåke sin menstruasjonssyklus for å se hvilke dager en bør unngå å ha sex uten kondom, og her skal vi se på:

• Kalendermetoden
• Temperaturmåling
• Undersøkelse av vaginalsekret
• Hormonmåling i urin

Kalendermetoden

For å kunne bruke denne metoden må brukeren ha regelmessig syklus på mellom 26 og 32 dager, og at det ikke er større variasjoner enn pluss minus 2 dager. Ved regelmessig menstruasjon er det mulig å beregne omtrent når eggløsning kommer. Menstruasjon kommer alltid 12-16 dager etter eggløsning, mest vanlig er 14 dager. Ved en syklus på 28 dager vil derfor eggløsning som oftest skje mellom 13 og 17 dager etter første dag i menstruasjonen. Det er viktig å informere brukere av kalendermetoden at syklus kan endre seg fra måned til måned, og dermed kan eggløsning komme på et annet tidspunkt enn forventet, uten at beregninger fra sykluser vil kunne forutsi dette.

Mange benytter apper på telefonen sin som etter hvert vil lære seg å kjenne brukerens syklus, og dermed kunne beregne den fertile perioden og derfor også forutsi hvilke tidspunkt som er såkalt sikre perioder. Slike apper øker ofte sikkerheten mer enn bruk av manuell registrering.

For mauell beregning må en ta den korteste syklusen en har hatt de siste 3 måneder og trekke fra 20 for å beregne når første mulig fertile dag begynner. For å beregne slutten på fertil periode tar en den lengste syklusen en har hatt de siste 3 måneder og trekke fra 10.

Eksempel: Sykluslengde siste 3 måneder har alle vært 28 dager. Første fertile dag etter første dag i menstruasjon er (28-20) dag 8 og den fertile perioden stopper på (28-10) dag 18.

Temperaturmåling

Kroppstemperaturen er vanligvis på rundt 37 grader. Progesteronstigningen i lutealfasen (etter eggløsning) vil føre til at temperaturen vil stige rundt 0,3-0,6 grader. Den fertile perioden vil da være minst 6-7 dager før temperaturen øker og opptil 2 dager etterpå. 3 dager etter temperaturstigningen begynte vil det være lite sannsynlig for graviditet, og den sikre perioden vil da være frem til nesten menstruasjon.

Ved bruk av temperaturmetoden skal temperaturen måles på samme måte før man står opp, og helst på samme tidspunkt hver dag. Det er viktig at en har hatt minst 3 timer søvn og målingen kan bli usikker ved feber eller ved store svingninger i tidspunkt når en legger seg og står opp. Man bør helst ikke drikke alkohol eller bruke legemidler som allergimedisin og antibiotika. Metoden vil derfor være mer upålitelig dersom en ikke har et liv med faste rutiner.

Siden temperaturøkningen skjer etter at den fertile perioden har startet, er det ved bruk av temperaturmåling alene kun mulig å beregne sikre perioder fra dag 3 etter at temperaturen har steget, og frem til neste menstruasjon. Mange benytter apper eller små datamaskiner som en kan registrere inn målingene, og som vil lære seg å kjenne brukerens syklus. Da vil denne også til en viss grad kunne forutsi den sikre perioden også etter menstruasjon og frem til temperaturstigningen, litt som kalendermetoden.

Undersøkelse av cervix og cervixsekret

Hormonene i menstruasjonssyklusen vil også endre slimet i livmorhalsen. Slimproduksjonen vil være sparsom rett etter menstruasjon og skjeden føles litt tørr, men ettersom østrogen øker blir slimet mer hvitt og klebrig. I den mest fertile perioden rundt eggløsning vil mengden utflod øke, og slimet blir mer tynt, seigt og gjennomsiktig. Når en undersøker sekretet ved å strekke det mellom to fingre, vil det føles seigt og se ut som eggehvite. I denne perioden vil slimet ha høyere pH som vil beskytte sædcellene mot det sure miljøet i skjeden. Slimet vil også være tynnere slik at sædcellene lettere kan svømme igjennom livmorhalsen. Etter eggløsning vil progesteron gjøre at sekresjonen avtar og det blir dannet et tykkere slim i cervix som hindrer sædcellene å komme inn. Det blir mindre utflod frem til neste menstruasjon. Sikker periode anføres da å være fra fire dager etter at slimproduksjonen var på sitt høyeste.

For å bruke denne metoden må en kjenne etter hva som er normal utflod og kunne gjenkjenne normale og unormale endringer i utfloden. En kan enten se på egen utflod eller kjenne med fingrene i skjeden. En bør ikke ha sex uten annen prevensjon før en kan identifisere utflodsendring etter eggløsningen, og se at den fertile perioden er over. Det er ikke gjort noen studier som ser på hvor sikker denne metoden er mot graviditet alene, og den kombineres oftest med andre metoder.

Måling av hormoner i urinen

Før eggløsning vil hormonet LH stige kraftig og nå et toppunkt rett før eggløsning. Dette er kroppens eggløsningssignal. Det finnes urinstix som måler LH som skilles ut i urin, og som dermed gir indikasjon på når en har eggløsning. Disse LH-testene gir informasjon om når en er mest fertil, og har som indikasjon å hjelpe personer som ønsker å bli gravide. De er ikke utviklet til bruk som prevensjon.

Siden det er en graviditetsrisiko ved samleie også før LH-stigningen, vil den sikre perioden være 2 dager etter at LH-stigningen har falt. Det har tidligere vært mulig å kjøpe små monitorer som brukes sammen med LH-testene, og som på lik linje med kalendermetoden kan lære når brukerens menstruasjonssyklus og forutsi perioder som en bør unngå å ha samleie for å hindre graviditet. Disse er nå fjernet fra markedet og er ikke til salgs i Norge.

Sikkerhet

Per i dag har vi ikke gode nok studier til å endelig konkludere med en pearl index for disse metodene. Beskyttelse mot graviditet blir nok bedre jo flere metoder en bruker sammen, og særlig hvis en bruker digitale verktøy som apper til å legge inn data, og som vil regne ut sikre perioder. En systematisk gjennomgang av studiene som ser på bruk av disse metodene som prevensjon, viser at metodene er over 90% sikre dersom de brukes riktig. Alderen på kvinnene som deltok i studiene var i gjennomsnitt 30 år, og de hadde ofte god kunnskap om temaet. En svakhet i disse studiene er nettopp at det er testet på en utvalgt gruppe som ikke representerer den generelle befolkningen.

Metoden er mindre sikker hos svært fertile unge, der eggløsning kan oppstå mer spontant og livsstilen ofte er uregelmessig. Hos personer over 40 år er fertiliteten lavere, og risikoen for graviditet dermed mindre. Likevel øker usikkerheten i perimenopausen, når menstruasjon og eggløsning igjen kan bli uregelmessig.

Metoden krever betydelig egeninnsats. Man må registrere symptomer i syklusen og unngå ubeskyttet sex i den fertile perioden. Risikoen for brukerfeil er høy. Metoden passer derfor best for personer eller par som kan håndtere en eventuell uplanlagt graviditet, og bør ikke anbefales der graviditet vil være problematisk.

Situasjoner metodene bør unngås

Ved konsultasjon med pasienter som ønsker å bruke disse metodene bør det kartlegges om personen har regelmessig menstruasjon, og ved bruk av temperaturmåling om de har en regelmessig livsstil. Det er lurt å snakke med personen om vedkommende har tatt et standpunkt hva den skal gjøre ved metodesvikt og graviditet, og om partner(e) er inkludert i dette. Informer spesielt om bruk av nødprevensjon og hvordan dette kan påvirke metoden videre.

Se listen under hvilke situasjoner metoden vil kunne være usikker.

Ved ubeskyttet samleie i fertil periode

Ved ubeskyttet samleie eller kondomsprekk i den mest fertile perioden, bør nødprevensjon vurderes dersom en ikke ønsker å bli gravid. Det er anbefalt å ha nødprevensjon tilgjengelig hjemme for å kunne ta det så rakt som mulig ved behov.

Viktig å huske på:

• Hormonell nødprevensjon har ingen effekt dersom eggløsning allerede har skjedd, eller LH-stigningen som utløser eggløsning har begynt.
• I slike tilfeller er innsetting av kobberspiral den eneste effektive metoden for å forebygge graviditet.

Les mer om nødprevensjon her.

Bruk av hormonell nødprevensjon kan forskyve tidspunktet for neste menstruasjon og dermed neste eggløsning. Dette gjør det vanskelig å beregne sikre perioder i etterkant. Dette er viktig informasjon som bør gis ved veiledning rundt metodene. Pasienten bør også informeres om at ny sikker periode ikke kan beregnes før den har hatt minst tre regelmessige menstruasjoner. Det finnes ingen forskning som fastslår nøyaktig tid før metoden igjen er pålitelig; anbefalingen er basert på retningslinjer etter seponering av hormonell prevensjon.