Sterilisering

Om sterilisering

Sterilisering må sees på som en ikke reversibel prosedyre. Det er derfor viktig at personen som ønsker sterilisering har god informasjon før den tar valget, og at valget tas i en periode i livet hvor den ikke lar seg påvirke av ytre faktorer.

Som et minimum bør en henvise personen til informasjonssiden om sterilisering på Helsenorge eller vis til informasjon på Sex og samfunn sin nettside om prevensjon og sikre at informasjonen her er forstått

Legen som henviser skal, etter å ha gitt informasjon, sende inn “begjæring om sterilisering” som personen har signert. Dette sendes til sykehuset og finnes på Helsedirektoratet sine sider: Sterilisering – Helsedirektoratet

Lov om sterilisering

I Norge i dag er det en egen lov om sterilisering.  Den sier at: “Person som har bosted her i landet og som har fylt 25 år kan steriliseres når han selv begjærer det. Dette gjelder ikke personer som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket.”

Dersom en er under 25 år eller har noen av tilstandene nevnt ovenfor, så må begjæringen gå via en steriliseringsnemnd.

Ved ønske om sterilisering skal personen ha fått god informasjon om inngrepets art og betydningen for videre fertilitet. Skjema “begjæring om sterilisering” undertegnes.

I Helsedirektoratet sitt rundskriv om sterilisering kan en lese mer utdypende om steriliseringsloven og steriliseringsnemnda.

Sterilisering eggleder

Steriliseringen foregår ved å fjerne eller ødedelegge eggledere, slik at passasjen mellom eggstokk og livmor blir brutt. Inngrepet gjøres vanligvis ved laparoskopi (kikkhullskirurgi). Dette krever narkose og innleggelse i sykehus. Personen skrives vanligvis ut samme eller neste dag, og regnes som steril fra første dag etter operasjonen. Inngrepet må regnes som irreversibelt, og ved barneønske senere er IVF, kunstig befruktning, eneste mulighet.

Eggstokkene blir bevart ved sterilisering, så eggløsning og hormonproduksjonen blir ikke endret.

Ulike metoder:

• Fjerning av hele eggledere kalles bilateral salpingektomi. Dette er nå den mest vanlige metoden da gir minst komplikasjoner, samt redusere risikoen for ovarialkreft.
• Tubeokklusjon, betyr å klemme av tubene enten med ligatur eller klips. Dette gir noe mer risiko for senkomplikasjoner og graviditet senere.
• Tubedestruksjon, betyr å brenne over tubene, oftest på flere steder.

Prosedyren kan bli utført når som helst så lenge graviditet er utelukket.  Det kan også utføres under keisersnitt eller etter en vaginal fødsel.

Tidligere ble det også brukt implantater som ble operert inn i tuben, men disse har gitt mye komplikasjoner og er nå fjernet fra markedet. Fjerning av livmor, hysterektomi, gjøres ikke primært for sterilisering. Dersom personen har mye plager knyttet til blødninger og smerter vil dette heller være en del av behandlingen.

Komplikasjoner
Etter operasjonen er det vanlig å oppleve magesmerter, og de fleste har derfor behov for noen dager med sykemelding. Det er ellers få komplikasjoner med sterilisering, annet enn vanlige komplikasjoner som kan komme etter laparoskopi.

Sikkerhet
Metodene er ikke 100 % sikker. Det er noe høyere risiko for graviditet hos unge enn eldre. Det er også noe forskjellig sikkerhet på de ulike metodene, men 0,5 av 100 blir gravide første året. Ved graviditet er det større risiko for ektopisk svangerskap.

Pris
Sterilisering blir ikke dekket av det offentlige, og derfor er egenandelen høyere. For fjerning/destruksjon av eggledere i det offentlige er prisen pr. september 2024 på ca 6000 kroner. Ventetiden er ofte lang, og det er derfor mange som ønsker å ta dette med private sykehus. Prisen i det private er anslått å være rundt 10 000, men dette kan variere fra sted til sted.

Sterilisering sædledere

Inngrepet skjer ved å kutte sædledere, ductus deferens, og er langt mindre omfattende enn fjerning eller destruksjon av eggledere. Etter inngrepet må personen vente minst 3 måneder, samt levere en sædprøve som viser azoospermi, eller få sædceller, før de kan ha samleie uten annen prevensjon. Det er ikke behov for narkose, og personen vil komme seg raskt etterpå. Dette gjør også inngrepet vesentlig billigere. Ved senere barneønske kan det forsøkes å rekonstruere sædlederne med ny operasjon, men dette er ikke alltid vellykket.

Ulike metoder
Vasektomi (fjerning av et stykke av sædlederne) gjøres poliklinisk med lokalbedøvelse, hvis ikke annet er avtalt. Det er over 30 ulike metoder, men alle går ut på å isolere ductus deferens og enten fjerne deler av den og sy igjen eller brenne over. Det lages ofte et snitt øverst på pungen mot lysken på hver side med skalpell, eller et snitt i midtlinjen på pungen, raphe scroti. Sædlederen blir deretter kuttet og det fjernes en liten del av sædlederen og deretter brennes eller sys endene igjen. Personen kan reise hjem etter inngrepet.

Etter inngrepet skal en unngå samleie og ejakulasjon i en uke etterpå. Videre må det brukes kondom ved samleie inntil man har bekreftet sterilitet med en sædanalyse etter cirka tre måneder. Det bør ha vært minst 20 ejakulasjoner før sædanalysen gjøres.

Komplikasjoner
Det er vanlig med smerter og ømhet den første uken etter operasjonen, og det bør være hvile første tiden. NSAIDs kan gi god smertelindring, og sykemelding er sjeldent nødvending.

Infeksjon kan forekomme. Hematom er ikke uvanlig etterpå, men er ufarlig.

Rundt 5% kan få vedvarende eller tilbakevendende smerter i testiklene etter inngrepet. Dette kalles for Post-vasektomi smertesyndrom, og er definert som smerter i skrotum etter 3 måneder som påvirker livskvalitet og hvor det er behov for smertelindring, og hvor andre årsaker til smerter er utelukket. Det er ikke kjent hva som er årsakene til slike smerter, men en tror det er ulike mekanismer og kan være ulikt hos de enkelte samt multifaktoriell.

Sikkerhet
Metoden er ikke 100 % sikker, men graviditet oppstår hos så få som 1/2000 med vasektomi og godkjent sædprøve.

Pris
Sterilisering blir ikke dekket av det offentlige, og derfor er egenandelen høyere. For sterilisering ved å kutte sædledere er prisen i 2026 på ca 1270 kroner. Det er ofte lange ventetider i det offentlige for dette. Privat har kortere ventetid men prisen vil være langt høyere, om lag 6000 kroner. Her vil det være ulike priser fra klinikk til klinikk.