P-sprøyte

Informasjon om gestagen p-sprøyte

P-sprøyte er et godt valg for dem som trenger et sikkert, usynlig og enkelt prevensjonsmiddel. Det eneste som er viktig å huske på, er at en ny sprøyte skal settes hver 12. uke.

Ulempene med p-sprøyte er at det kan bli vanskelig å planlegge graviditet. Etter at en slutter med p-sprøyte, kan det ta mer enn ett år før menstruasjon og ovulasjon reetableres. En annen ulempe er at dersom pasienten får uønskede bivirkninger, så kan de ikke slutte med eller fjerne prevensjonsmiddelet, men de må vente til effekten avtar. Fordelen er at de ikke behøver å huske på prevensjon mer enn hver 3. måned.

I Norge finnes bare Depo-Provera på markedet. Depo-Provera inneholder gestagenet medroksyprogesteronacetat, og leveres som ferdig, opptrukken engangssprøyte.

Resepter på prevensjon skrives ut for tre år.

Det er laget pasientinformasjon som kan gis til pasienten for bruk av p-sprøyte.

Bruk av p-sprøyte

Første p-sprøyte kan settes når som helst dersom det ikke er risiko for at pasienten er gravid. Ved oppstart mellom dag én og fem av menstruasjonen vil en være sikre fra første dag. Dersom p-sprøyte startes utenom de fem første dagene av menstruasjonen, må det brukes tilleggsprevensjon i syv dager. Ny sprøyte settes innen tolv uker fra forrige injeksjon.

Det er ingen definert grense for hvor lenge en kan bruke p-sprøyte. Ved fornying av resept, minimum hvert tredje år, bør pasientens helsetilstand vurderes. Sammen bør det diskuteres fordeler og ulemper ved fortsatt bruk.

Overvekt
Det er ikke satt noen absolutt øvre vektgrense for bruk av p-sprøyte. Få studier har sett på sammenhengen mellom vekt og effekten av p-sprøyte, men i studiene som er tilgjengelig, er det ikke sett økt risiko for uønsket graviditet hos dem med overvekt. Det er ikke undersøkt effekt av p-sprøyte hos dem med BMI over 40.

Overvekt alene er ingen kontraindikasjon for bruk av p-sprøyte, men dersom de i tillegg til overvekt har multiple faktorer for å utvikle hjerte- og karsykdom, er de øvrige gestagenpreparatene tryggere alternativer. Se lengre ned på siden for kontraindikasjoner.

Alder
Man bør være tilbakeholden med å gi p-sprøyte til personer under 18 år, grunnet mulighet for at de vil få høyere risiko for benbrudd og osteoporose senere i livet. Hvis alle andre prevensjonsmetoder er uaktuelle, kan p-sprøyte allikevel brukes. Sammenhengen mellom nedsatt bentetthet og bruk av p-sprøyte er nærmere beskrevet under bivirkninger under hovedsiden til gestagenpreparater.

Med økende alder øker også særlig risikoen for hjerte- og karsykdommer. Samtidig bruk av p-sprøyte kan også øke denne risikoen. De over 35 år med tilleggsrisiko for hjerte- og karsykdom bør derfor ikke bruke p-sprøyte. Se lengre ned på siden for kontraindikasjoner.

Gitt at det ikke har oppstått tilleggsrisiko for hjerte- og karsykdom, kan p-sprøyte brukes opp til 50 års alder.

Kontraindikasjoner

P-sprøyte er et høydosert gestagenpreparat, og av den grunn er det noen flere kontraindikasjoner for bruk av p-sprøyte enn for andre gestagenpreparater. Du kan lese mer om alle kontraindikasjoner for gestagenpreparater på hovedsiden, samt mer om bakgrunnen til kontraindikasjoner for p-sprøyte. Du kan også gå direkte til vårt kontraindikasjonsskjema.

Risiko for osteoporose
Personer med livsstil og/eller risikofaktorer som gir økt risiko for osteoporose senere i livet (osteoporose i familien, røyking og stort alkoholforbruk, anoreksi og cøliaki), bør velge en annen prevensjonsmetode.

Risikofaktorer som gir økt risiko for osteoporose senere i livet:

• Alder <18 år (ok, dersom alle andre prevensjonsmetoder er uaktuelle)
• Alder >50 år (ok, om personen vil fortsette med p-sprøyte, etter å ha drøftet fordeler og ulemper)
• Osteoporose i familien
• Røyking og stort alkoholforbruk
• Anoreksi
• Cøliaki

Risiko for hjerte og karsykdommer
Selv om p-sprøyte ikke gir økt risiko for blodpropp vil det kunne gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Fordeler bør derfor nøye veies opp mot mulig risiko og bør ikke velges om det er flere andre risikofaktorer.

Andre risikofaktorer for hjerte- og karsydkommer:

• Alder >35 år
• Røyker (eller <1 år siden røykeslutt)
• BMI >30
• Diabetes
• Hyperlipidemi
• Økt opphopning av hjerte- og karsykdommer (som hjerneslag og hjerteinfarkt) hos foreldre eller søsken

Brystkreft
Det er muligens en svak assosiasjon mellom bruk av p-sprøyte og brystkreft, men den reduseres etter at p-sprøyte seponeres. Den økte risikoen er sannsynligvis så liten at man ikke fraråder p-sprøytebruk til personer med økt arvelig risiko for brystkreft.

For p-stav og gestagenpiller foreligger det sprikende data, og man kan derfor ikke konkludere sikkert med en sammenhemg mellom brystkreft og bruk av disse formene for prevensjon. Hormonspiral har vist å gi en liten økt brystkreftrisiko hos dem som bruker den etter menopause, da som endomteriebeskyttelse ved samtidig bruk av MHT.
Risiko for brystkreft øker med alder og avtar etter seponering av preparatet.
Oppsummert er det kun nåværende brystkreft eller brystkreft tidligere i livet som er kontraindikasjoner for gestagenpreparater.

Bivirkninger

I sjeldne tilfeller kan noen få en abnorm vektøkning etter oppstart med p-sprøyte. De som opplever en vektøkning på mer enn 5 % av kroppsvekten de første seks månedene, bør få beskjed om at de skal kontakte lege, jordmor eller helsesykepleier.

Andre ufarlige bivirkninger en kan få er ellers lik de andre gestagenpreparatene. Rapporterte plager på gestagen har vært magesmerter, kvalme, ømme bryster, hodepine, tørrhet i skjedeslimhinne, psykiske bivirkninger, tap av libido, akne, fet hud og fett hår. Det er store individuelle forskjeller, og derfor kan noen oppleve bivirkninger som ikke er rapportert og står her. Gå inn på hovedsiden for gestagenpreparater for mer informasjon om bivirkninger.

Den aller vanligste bivirkningen er blødningsforstyrrelse.

Blødningsmønster

Uregelmessige blødninger
P-sprøyte vil gi uforutsigbart blødningsmønster de første månedene, og stor mulighet for amenoré etter hvert. Første halvår er blødningene ofte uregelmessige. Deretter blir de få eller ingen. Jo lengre tid en bruker p-sprøyte, jo større er sjansen for at blødningene forsvinner helt.

Blødningsforstyrrelser er en viktig grunn til at mange ikke fortsetter med p-sprøyte. Dersom de uregelmessige blødningene vedvarer på første sprøyte, kan neste sprøyte settes allerede etter ti uker. Det er ingen studier som støtter at det å sette neste sprøyte to uker tidligere har effekt, rådet er utelukkende basert på empiri.

Uregelmessige blødninger kan imidlertid være et symptom på en seksuelt overførbar infeksjon (SOI), for eksempel klamydia. Vurder test for SOI. Om de er over 25 år og ikke har tatt cervixcytologisk prøve, bør du ta en celleprøve, eller henvise dem for dette. Personer under 25 år bør også få en gynekologisk undersøkelse om blødningene kommer etter samleie.

Dersom SOI er utelukket, kan det forsøkes kur med kombinasjons p-pille med levonorgestrel 150 µg og etinyestradiol 30 µg (Microgynon/Oralcon/Melleva) daglig i tre måneder, med eller uten pauser. Rasjonalet bak en slik behandling er at endometrieslimhinnen vil bygges opp under påvirkning av østrogen. Pasienten blir dermed blødningsfri under kuren. Etter seponering vil de normalt få en bortfallsblødning der endometriet støtes ut, og deretter vil de forhåpentligvis ha mindre sjanse for mellomblødninger. P-pillene kan tas med pauser eller brukes kontinuerlig i tre måneder, uten pauser mellom brettene.

Det er ingen evidens for at bruk av p-piller i tillegg til p-sprøyte har langsiktig effekt på blødninger, og rådet baserer seg utelukkende på empiri. Det er heller ingen studier som har sett på eventuelle fordeler eller risikoer ved langvarig bruk av kombinasjons-p-piller i tillegg til p-sprøyte. Hvis de uregelmessige blødningene ikke går over etter kuren, bør det anbefales å bytte til annen prevensjon.

Dersom man velger å anbefale denne metoden, må man forsikre seg om at de ikke har kontraindikasjoner mot bruk av kombinasjonspreparater. Helseinformasjon i journalvedlegg for kombinasjonspreparater må fylles ut sammen med pasienten. Pasienten må også få god informasjon om fordeler og ulemper ved kombinasjons-p-piller. Brukerinformasjonen gir et minimum.

Bytte til p-sprøyte

Nedenfor er det beskrevet hvordan man gjør et sikkert bytte fra andre prevensjonsmidler til p-sprøyte, uten at det er behov for tilleggsprevensjon. Dersom byttet skjer på annen måte, anbefales tilleggsprevensjon eller avholdenhet de første syv dagene etter oppstart med p-sprøyte. Merk at dette kun gjelder hvis det ikke har hatt prevensjonssvikt (for eksempel glemt pille, glemt å bytte plaster) den siste uken før byttet. Har det vært prevensjonssvikt, kan det være nødvendig med tilleggsbeskyttelse og nødprevensjon, og en skal vente med p-sprøyten til det med sikkerhet kan fastslås at det ikke er risiko for graviditet.

Sette p-sprøyte

Utelukke graviditet
Det er viktig at graviditet er utelukket før en setter injeksjonen. Første p-sprøyte skal ikke settes dersom det har vært graviditetsrisiko de siste 3 ukene. Ved risiko for graviditet for mer enn 3 uker siden kan det tas en graviditetstest for å utelukke graviditet før injeksjonen settes. Se kontraindikasjonsskjema for spørsmål for å avklare graviditestsrisiko.

Injeksjon
Rist sprøyten forsiktig, men ikke så mye at innholdet skummer. Desinfiser huden på innstikksstedet med sprit. Injiser intramuskulært. Det enkleste er i glutealmuskulaturen, men sprøyten kan også settes i deltoidmuskelen. Ikke massér innstikksstedet etterpå. Pasienten skal observeres i 15–20 minutter etter injeksjonen på grunn av fare for anafylaktisk reaksjon.

Lokale reaksjoner
Det er observert at en liten gruppe får en lokal reaksjon på innstikksstedet med kløe, rødhet, hudforandringer, smerte og indurasjon. Disse reaksjonene går tilbake i løpet av noen uker. En sjelden gang har det blitt observert små arr, hudatrofi og pigmentforandringer på innstikksstedet, som ikke er reversible.

Anafylaksi
Injeksjon av p-sprøyte kan selv etter lang tidsbruk, men i svært sjeldne tilfeller, gi et anafylaktisk sjokk. Dette er en livstruende tilstand som gir pustevansker, blodtrykksfall, utslett, angioødem, kløe og besvimelse. Den mest alvorlige følgen er at pasienten kan få raskt innsettende bronkospasme og konstriksjon av luftveier.

Steder hvor p-sprøyte injiseres, bør som et minimum ha tilgjengelig adrenalin til injeksjon (for eksempel EpiPen). Helsepersonellet som utfører injeksjonen, skal kjenne til hvordan adrenalin injiseres, og skal være trygg på gjennomføring av hjerte- og lungeredning (HLR).

Glemt p-sprøyte

Dersom bruker glemmer å få satt neste sprøyte til vanlig tid, regnes de likevel som sikker mot graviditet dersom de får neste sprøyte innen to uker. Det vil si at det ikke går mer enn 14 uker mellom to sprøyter. Dersom de er mer enn to uker for sen med neste sprøyte, kan pasienten likevel få en ny injeksjon, dersom man med rimelig stor sikkerhet kan si at de ikke er gravid. Vurder behovet for en graviditetstest og eventuelt nødprevensjon. Når neste injeksjon er mer enn to uker for sen, skal pasienten avstå fra samleie eller bruke kondom de første syv dagene.

Til tross for at man mener at antikonsepsjonseffekten varer i opptil 14 uker etter siste sprøyte, skal man vanligvis ikke anbefale å la det gå mer enn tolv uker mellom to injeksjoner.

Gravid på p-sprøyte

Hvis en graviditet oppstår ved bruk av p-sprøyte er det ingen evidens for økt komplikasjon under graviditeten eller skade på fosteret. Anbefalingene med å utelukke graviditet før injeksjon skyldes lite forskning på mulige fosterskader, og ikke fordi dette er påvist.

Slutte på p-sprøyte

Pasienten kan slutte når som helst, men beskyttelsen vil uansett vare i tolv uker etter siste injeksjon. Den kan vare lenger, men de skal ikke regne med dette. Gjennomsnittlig tar det omtrent 6 måneder før den første eggløsningen kommer. Den kan komme tidligere, men enkelte har opplevd at det kan gå opptil ett år før eggløsning og menstruasjon kommer tilbake. Pasienten må informeres om at eggløsningen kan komme før den første blødningen.

Det er ingenting som tyder på at fruktbarheten blir nedsatt, selv om det tar lang tid før eggløsningen reetableres.