Hormonspiral

Informasjon om hormonspiral

Hormonspiralen (eller gestagenspiralen) er laget av myk plast og skal settes inn i livmoren. Det finnes flere varianter av hormonspiralen på markedet i Norge i dag. Spiralen inneholder små mengder av gestagenet levonorgestrel, og kan fungere som prevensjon imellom 3 – 8 år avhengig av spiraltypen. Hormonet er innbakt i spiralen og påvirker miljøet lokalt i livmoren, samtidig som det skjer kontinuerlig opptak av hormonet gjennom livmorslimhinnen til blodsirkulasjonen.

Hormonkonsentrasjonen i blodet er lav, og dette gjør at mange har en menstruasjonssyklus og eggløsning, selv om blødningene kan utebli. For Mirena og Levosert (spiralene med levonorgestrel 52 mg) tilsvarer det omtrent samme mengde som om man tar en minipille én gang i uken. For Jaydess (spiralen med levonorgestrel 13,5 mg) tilsvarer det omtrent samme mengde som om man tar èn minipille annehver uke. Selv om det er lav konsentrasjon i blodet kan bruker oppleve hormonelle bivirkninger. Hormonutskillelsesraten reduseres gradvis over tid

Mirena og Levosert (Levonorgestrel 52 mg):

• i starten frigjøres det rundt 20 µg/dag
• når det nærmer seg 8 år frigjøres det rundt 6,5–7 µg/dag

Kyleena (Levonorgestrel 19,5 mg):

• i starten frigjøres det rundt 17,5 µg/dag
• når det nærmer seg 5 år frigjøres det rundt 7,4 µg/dag

Jaydess (Levonorgestrel 13,5 mg):

• i starten frigjøres det rundt 14 µg/dag
• når det nærmer seg 3 år frigjøres det rundt 6,5–7 µg/dag

Hormonspiral som prevensjon og behandling
Hormonspiral er et svært effektivt prevensjonsmiddel, men er også indisert som behandling ved kraftige menstruasjonssmerter og kraftige blødninger. Ved endometriose skal hormonspiralen Mirena være mer effektiv mot kraftige blødninger og menstruasjonssmerter enn p-piller, p-sprøyte og tranexamsyre. I mange tilfeller vil Mirena også være et godt og enkelt alternativ til kirurgi, for eksempel hos dem med myomer og problematiske blødninger. Mirena brukes ofte i menopausal hormonterapi som endometriebeskyttelse ved østrogenbehandling. Ved bruk av hormonspiral for blødningsforstyrrelser bør en velge spiralen med høyest hormonmengde.

Som prevensjon, beskytter hormonspiral både mot intra- og ekstrauterin graviditet.

Da spiralen fungerer godt både som prevensjon og behandling, kan den derfor benyttes av alle uavhengig av alder, om en har vært seksuell aktiv før eller ikke, og hos dem som ikke har vært gravide eller har født barn. Selv om det ikke er noen nedre aldersgrense for å starte, er det ikke indikasjon før etter inntrådt menarke.

Det er ingen øvre grense for hvor lenge en kan bruke hormonspiral. Langvarig bruk er ikke assosiert med økt risiko for komplikasjoner eller nedsatt fertilitet. Hvis en hormonspiral med levonorgestrel 52 mg settes inn ved alder ≥45år kan den brukes som prevensjon til alder 55 år. Hos dem som er under 45 år er det anbefalt å bytte spiralen etter vanlig intervall. Brukes Mirena som en del av menopausal hormonterapi, bør den skiftes etter 5 år.

Valg av spiral

Det finnes fire hormonspiraler på markedet i Norge: Mirena, Levosert, Kyleena og Jaydess. Alle inneholder gestagenet levonorgestrel, men i ulike doser. Levosert er en generisk variant av Mirena (lik størrelse og hormondose), men med litt større diameter på innføringshylsen og en annen innføringsmekanisme.

Sikkerhet mot graviditet vil være høyere jo høyere hormoninnhold spiralen har, men forskjellene er små. Det er trolig minimale forskjeller i utstøtingsrisiko.

På grunn av noe mindre diameter på innsettingsrøret vil det hos noen være lettere å sette inn Kyleena/Jaydess (3,8mm) enn Mirena (4,4mm) eller Levosert (4,8mm).

Generelt kan man si at jo høyere hormondose spiralen inneholder, jo mindre blødninger vil en oppleve. Det er langt flere som blir helt blødningsfrie med Mirena/Levosert enn med Jaydess. For dem som får langvarige blødninger, er blødningsmønsteret med spiralene antagelig ganske likt. De fleste vil oppleve spotting og uregelmessige blødninger de første månedene, men blødningsmengde og antall blødninger synker, stort sett, jo lenger man bruker spiralen.

Radiologiske undersøkelser

Hormonspiralene Jaydess og Kyleena har en liten sølvring rundt skaftet. Dette gjør at spiralene er godt synlig ved alle typer billeddiagnostikk. De øvrige hormonspiralene har ikke deler av metall. Siden sølv ikke er et magnetisk metall, kan en person med hormonspiral trygt gjennomføre alle typer radiologiske undersøkelser, inkludert MR.

Resept
Man trenger resept for å kjøpe og hente ut hormonspiralen på apoteket. Informer gjerne om at selve spiralen er liten, selv om pakken med innføringsmekanismen er stor.

Kontraindikasjoner

Det er generelt få kontraindikasjoner for bruk av gestagenpreparater. Du kan lese om alle kontraindikasjoner på hovedsiden om gestagenpreparater. Du kan også gå dirkete til vårt kontraindikasjonsskjema.

I tillegg til de generelle kontraindikasjonene for gestagenpreparater vil hormonspiral ha disse kontraindikasjonene:

Post partum: I Norge har det vært etablert praksis at kobberspiral og hormonspiral settes inn tidligst seks–åtte uker etter en fødsel, grunnet perforasjonsfare de første ukene post partum. Ved spesielt kompliserte fødsler eller etter keisersnitt har det vært vanlig å vente til det har gått tolv uker.

Spiralen kan også settes inn i forbindelse med keisersnitt eller rett etter fødsel, men senest etter 48 timer.

SOI: Hos en som har fått påvist en seksuelt overførbar infeksjon (klamydia, mykoplasma eller gonoré), skal infeksjonen saneres før innsetting av spiral. Grunnen er at spiralen kan føre med seg mikrober fra ytre til indre genitalia og kan forårsake en bekkeninfeksjon.

Hvis pasienten har symptomer på en seksuelt overførbar infeksjon (SOI), skal pasientens infeksjonsstatus også avklares før spiralen settes inn.

Hvis pasienten ikke har symptomer, er det tilstrekkelig å ta prøve for SOI ved innsetting av spiralen. Viser prøvene at pasienten har en SOI, kalles pasienten inn og får adekvat behandling i ettertid, men trenger ikke å få fjernet spiralen. Studier har vist at pasienter med klamydiacervicitt som fikk satt inn spiral, ikke hadde økt risiko for å utvikle bekkeninfeksjon så lenge de fikk adekvat behandling innen rimelig tid.

Bakteriell vaginose: Pasienter som har symptomgivende bakteriell vaginose (BV), kan man behandle for bakteriell vaginose samtidig som man setter inn spiralen. Om pasienten har Gardnerella vaginalis og andre BV-framkallende bakterier til stede i vagina, men ikke har symptomer på BV, kan spiralen trygt settes inn, ut fra dagens kunnskap.

Bekkeninfeksjon (salpingitt): For pasienter med symptomatisk bekkeninfeksjon skal infeksjonen være sanert med antibiotikabehandling, og pasienten skal være uten symptomer før innsetting av spiral. Dersom salpingitt oppstår etter innsetting, skal man starte antibiotikabehandling. Spiralen behøver ikke å fjernes dersom antibiotikabehandlingen har god effekt.

Kreft i livmorhalsen, endometriet eller eggstokkene: Det er kontraindisert å sette inn hormonspiral ved cervixcancer, men den behøver ikke nødvendigvis å fjernes dersom malign eller premalign tilstand oppdages etter innsetting. Det samme gjelder for ovarial- og endometriecancer; spiralen må ofte fjernes når behandlingen starter, men inntil da trenger pasienten prevensjon.

For de øvrige gestagenpreparatene er de nevnte kreftsykdommene ingen kontraindikasjon for oppstart.

Bivirkninger

Det er viktig å informere pasientene om at selv om spiralene er lavdoserte og virker mest lokalt, så vil det bli tatt opp hormoner i blodbanen. Det er derfor mulig å få hormonelle bivirkninger som ved bruk av andre hormonpraparater. Generelle bivirkninger en kan få ved å bruke et gestagenpreparat står det mer om under hovedsiden til gestagenpreparater.

For de fleste vil hormondosen i blodet være for lav til å hindre den naturlige menstruasjonssyklusen med eggløsninger. Den lokale virkningen i livmoren vil likevel kunne gjøre at blødningene stanser. Det er derfor mange som kan kjenne på PMS-plager som kommer syklisk selv om de ikke har regelmessige blødninger.

Det finnes noen bivirkninger som er spesielle for hormonspiral, de er beskrevet nedenfor.

Blødningsmønster og smerter

Blødningsforstyrrelser
En del vil oppleve mellomblødninger med hormonspiral. Uregelmessige blødninger de første tolv månedene regnes som normalt, og hos de fleste blir blødningene mindre og sjeldnere jo lenger hormonspiralen sitter.

Selv om uregelmessige blødninger oftest skyldes hormonspiralen, er det likevel viktig å tenke på at en slik blødning også kan skyldes smitte av en seksuelt overførbar infeksjon (SOI), for eksempel klamydia. Prøve tas på vanlig indikasjon. Hvis pasienten er over 25 år og ikke har tatt cervixcytologisk prøve, bør du ta en celleprøve, eller henvise pasienten for dette. Særlig ved postcoitale blødninger bør de tilbys en gynekologisk undersøkelse med cervixcytologi selv om de er under 25 år.

Dersom SOI er utelukket, kan en prøve kombinasjons p-piller med Levonorgestrel 150 µg og etinyløstradiol 30 µg (Microgynon/Oralcon/Melleva) som en kur daglig i tre måneder, med eller uten pauser. Rasjonalet bak en slik behandling er at endometrieslimhinnen vil bygges opp under påvirkning av østrogen. Pasienten blir dermed blødningsfri mens de bruker kombinasjons p-pillene. Etter seponering vil de normalt få en bortfallsblødning der endometriet støtes ut, og deretter vil de forhåpentligvis ha mindre sjanse for mellomblødninger. P-pillene kan tas med pauser eller brukes kontinuerlig i tre måneder, uten pauser mellom brettene.

Det er ingen evidens for at bruk av p-piller i tillegg til hormonspiral har effekt på blødninger, og rådet baserer seg utelukkende på empiri. Det er heller ingen studier som har sett på eventuelle fordeler eller risikoer ved langvarig bruk av kombinasjons-p-piller i tillegg til hormonspiral. Hvis de uregelmessige blødningene ikke går over etter kuren, bør pasienten derfor anbefales å bytte til annen prevensjon.

Dersom man velger å anbefale denne metoden, må man forsikre seg om at pasienten ikke har kontraindikasjoner mot bruk av kombinasjonspreparater (se mer om dette under kombinasjonspraparater). Helseinformasjon i journalvedlegg for kombinasjonspreparater må fylles ut sammen med pasienten. Pasienten må også få god informasjon om fordeler og ulemper ved kombinasjons-p-piller. Brukerinformasjonen gir et minimum.

Smerte
Bekkensmerter og kramper er ikke en sjelden en årsak til at noen ønsker å fjerne spiralen sin. Det er ingen sammenligningstudier som er gjort for å se på forskjeller i smerte ved bruk av de spiralene med normal størrelse (Mirena og Levosert) mot mindre spiraler som Kyleena og Jaydess. Det kan være greit å informere om at smerter som stikkende smerter i siden og kramper er mest vanlig de første månedene etter innsetting, men at de kan forsvinne etterhvert. Bekkeinfeksjon bør utelukkes. Smertene kan også skyldes en spiral som sitter feil.

Bytte til hormonspiral

Nedenfor er det beskrevet hvordan man gjør et sikkert bytte fra andre prevensjonsmidler til hormonspiral, uten at det er behov for tilleggsprevensjon. Dersom byttet skjer på annen måte, anbefales tilleggsprevensjon de første syv dagene etter oppstart med hormonspiralen. Merk at dette kun gjelder hvis bruker ikke har hatt prevensjonssvikt (for eksempel glemt pille, glemt å bytte plaster) den siste uken før byttet. Har bruker hatt prevensjonssvikt, kan det være nødvendig med tilleggsbeskyttelse og nødprevensjon, og en skal vente med hormonspiralen til man med sikkerhet kan fastslå at vedkommende ikke er gravid.

Innsetting av hormonspiral

Spiralinnsetting er en prosedyre det er viktig å få god opplæring i, samt vedlikeholde med regelmessige innsettinger. For mer informasjon om prosedyren for innsetting. Se under prosedyrer.

Informasjon
Informasjonen tilpasses individuelt etter pasientens forhåndskunnskaper og behov. Det er særlig viktig å avlive mange av mytene rundt spiralbruk. Brukerinformasjonen gir et minimum. Pasienten bør anbefales å ta smertestillende, for eksempel Paracet 1 g + Ibux 400 mg cirka 1 time før neste konsultasjon.

Ha gjerne en demospiral som pasienten kan se og kjenne på.

Gi informasjon om hvordan innsettingen skal foregå. Opplys også om at pasienten kan avbryte underveis, dersom de har behov for det. Etter en spiralinnsetting kan det være vanlig å få en vasovagal reaksjon med kvalme, svimmelhet og følelse av å være uvel. En vasovagal reaksjon kan også gi oppkast eller kortvarig besvimelse. Forklar dem at dette kan skje, og at det er en helt normal reaksjon, som ikke betyr at noe har gått galt med selve innsettingen.

For de fleste er en vasovagal reaksjon ubehagelig, men ufarlig. For noen av dem med hjertesykdom (enkel ventrikkel, Eisenmengers syndrom, takykardi eller bradykardi) kan imidlertid en vasovagal reaksjon skape en potensielt farlig situasjon for pasienten, og spiralen bør i slike tilfeller settes inn på sykehus.

Utelukke graviditet før innsetting
Spiralen kan settes inn når som helst så lenge det er sikkert at pasienten ikke er gravid. Det er derfor viktig å utelukke graviditet før innsetting, og eventuelt kartlegge graviditetsrisiko dersom pasienten ikke bruker prevensjon, nylig har hatt prevensjonsvikt eller har brukt nødprevensjon de siste 2 månedene.

For de som ikke bruker prevensjon, skal de ikke ha hatt ubeskyttet samleie siden forrige mens før spiralinnsettingen. Se over for hvordan gjøre sikkert bytte for de som allerede bruker hormonell prevensjon . De som ikke bruker noen form for hormonell prevensjon, kan få tilbud om gestagen p-pille frem til de får satt inn spiral for å hindre flere ubeskyttede samleier og graviditestsrisiko som gjør at spiralinnsettingen må utsettes.

Hvis nødprevensjonspiller har blitt brukt de siste 2 månedene, må det tas en graviditetstest 3 uker etter siste ubeskyttede samleie, og pasienten må samtidig avstå fra ubeskyttet samleie frem til en spiral kan settes inn.

Sikker oppstart av hormonspiral
Pasienter med regelmessige menstruasjoner er sikker fra første dag, dersom spiralen settes inn i løpet av de syv første dagene etter påbegynt menstruasjon. Uavhengig om den blir satt inn i løpet av de første syv dagene etter påbegynt menstruasjon eller utenom dette, så må pasienten avstå fra vaginalsex, bruk av tampong og ikke bade de første 7 dagene etter innsetting. Dette for å redusere mulig risiko for bekkeninfeksjon.

Spiral kan settes inn i forbindelse med svangerskapsavbrudd. Ved medikamentell abort kan spiral settes inn etter én uke, mens ved kirurgisk abort kan den settes inn i forbindelse med inngrepet. I Norge er det vanlig praksis at kobberspiral og hormonspiral settes inn tidligst seks, men helst åtte uker etter en fødsel, grunnet perforasjonsfare. Hvis det har vært en spesielt komplisert fødsel eller keisersnitt, gjøres det ikke før tolv uker etter fødsel. For mer informasjon om prevensjon etter abort og fødsel, se siden «prevensjon til ulike grupper». 

Undersøkelse
Ved spiralinnsetting skal det tas en prøve for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) der det er indikasjon for dette, enten som en selvtest før konsultasjon for innsetting eller ved spiralinnsettingen. Dersom det ikke har gått to uker siden samleie med ny partner må pasient følge opp med ny SOI-test når det har gått to uker. Ved eventuell positiv prøve kan pasienten beholde spiralen dersom det gis adekvat behandling i ettertid.

Har pasienten fått endret utflod, har mellomblødninger av ukjent årsak eller nedre magesmerter, skal det vurderes en gynekologisk undersøkelse. Det bør undersøkes om symptomene skyldes SOI, bekkeninfeksjon eller underlivstilstander som bakteriell vaginose. Ved mellomblødninger bør det tas en cervixcytologi hos dem over 25 år og ikke har gjort en celleprøve. Er de under 25 år, kan cervixpatologi også være årsak til småblødninger.

Innsetting mislykkes i om lag 1 av 200 tilfeller, som regel på grunn av smerter eller en trang cervix. Noen personer kan også ha anatomiske forhold som gjør at innsettingen mislykkes. Ved mislykket innsetting kan man søke om refusjon hos produsenten.

Uterus må være stor nok til å kunne romme en spiral. Vi anbefaler at man ikke setter inn spiral hos dem med et sondemål under 5 cm.

Det er ikke gjort studier på hormonspiral som viser at det er mindre smertefullt med innsetting under menstruasjonen. En studie på kobberspiral viser at det ikke ga redusert smerte eller mindre plager med blødninger å sette den inn ved menstruasjon. Fordelen ved innsetting under menstruasjon er at man ikke kan være gravid, ulempen er at man må vente på en menstruasjon før innsettingen, og pasienten kan ha ubeskyttet samleie før innsettingen.

Råd etter innsetting

Hvis pasienten har behov for smertestillende behandling etter spiralinnsettingen, kan det rådes til å ta for eksempel Paracet 1 g + Ibux 400 mg. Denne dosen kan tas opptil hver 6. time, ved behov.

De syv første dagene etter innsetting av spiral skal pasienten avstå fra å føre noe inn i skjeden, og derfor unngå samleie, sexleketøy, bruk av tampong ved blødning og bading (karbad, basseng og utendørs). Man antar at disse rådene vil redusere risiko for bekkeninfeksjon, men de er ikke vitenskapelig dokumentert, kun basert på empiri. For øvrig kan pasienten leve som normalt. Det er anbefalt at pasienten planlegger en rolig ettermiddag og kveld etter innsettingen.

Skulle de få symptomer på bekkeninfeksjon de to første ukene etter innsetting skal de kontakte lege så raskt som mulig.
Symptomer på bekkeninfeksjon:

• Vedvarende eller økende vaginalblødninger med smerter
• Smerter i underlivet, særlig samtidig med feber og endret utflod

Om pasienten har behov for menstruasjonsbeskyttelse etter de syv første dagene, kan de velge bind, truseinnlegg eller tamponger. Tampongbruk har ikke vist seg å øke faren for utstøting. Vi fraråder derimot å bruke menskopp. En amerikansk studie viser at risikoen for utstøtning av kobberspiral ved bruk av menskopp økte fra 4,7 % til 14,3 % det første året. Dette sammenfaller med våre erfaringer ved Sex og samfunn.

Spiraltråder
Tidligere anbefalte vi at pasienten burde kjenne etter om spiraltrådene var på plass etter de første menstruasjonene, da utstøtning er mest vanlig de første tre månedene etter innsetting. Ikke alle klarer å kjenne trådene, og da kan et slikt råd skape engstelse hos disse pasienten. Pasienten kan få tilbud om å komme til en spiralkontroll to-tre måneder etter innsetting, da risikoen for at spiralen støtes ut er størst de første tre månedene. Det er ikke nødvending med en spiralkontroll om alt føles bra.

Komplikasjoner under eller etter innsetting

Utflodsplager ved innsetting
Ved symptomatisk bakteriell vaginose, bør pasienten få behandling før eller ved innsetting. Det er ikke nødvendig å screene for BV før man setter inn spiral. Det er heller ikke nødvendig å utsette innsetting.

Plager ved innsetting
De fleste synes innsettingen er noe ubehagelig, ca 11 % beskriver smertene som moderate til alvorlige. Hos dem som aldri har født, kan innsettingen gjøre mer vondt. Smertene kan vedvare de første timene etter innsetting. Det anbefales smertestillende, for eksempel 1 g paracetamol + 400 mg ibuprofen 1 time i forkant av prosedyren. Se prosedyrekapittelet for flere råd om smertelindring.

Det viktigste helsepersonellet kan gjøre for å minimere smerter og ubehag hos pasienten ved innsetting, er å få dem til å slappe av og føle seg trygge. Opptre rolig og be pasienten om å fokusere på pusten og på å ligge tungt i gynstolen. Skulle pasienten oppleve smertene som veldig sterke er det viktig å anerkjenne pasientens opplevelse av dette og gi støtte.

Noen kan oppleve vasovagale reaksjoner med svetting, besvimelse, kvalme og oppkast. Dersom dette skjer, er det viktig å berolige ved å forklare årsaken, og at det ikke betyr at noe har gått galt ved innsettingen.

Perforasjon
Perforasjon kan skje ved innsetting, men er svært sjelden (om lag 1–5 av 1000 tilfeller) og medfører sjelden komplikasjoner. Indre blødninger kan forkomme. Faren for perforasjon er størst fra 48 timer til tre måneder etter en fødsel.

Bekkeninfeksjon
Spiralen kan føre med seg mikrober fra cervix opp i livmorhulen ved innsettingen. Dermed kan bekkeninfeksjon oppstå, som regel i løpet av de første ukene. Dette kan forebygges med god innsettingsteknikk, smittesjekk samtidig som innsettingen finner sted, og eventuell behandling i ettertid ved påvist infeksjon. For detaljert beskrivelse av innsettingsprosedyre, se under prosedyrer; spiral innsetting og fjerning. Studier har vist at pasienter med klamydiacervicitt som fikk satt inn spiral, ikke hadde økt risiko for å utvikle salpingitt, så lenge de fikk adekvat behandling innen rimelig tid.

Dersom en pasient med spiral skulle presentere symptomer som er forenelig med bekkeninfeksjon (PID/salpingitt) før innsetting, skal infeksjonen være sanert med antibiotikabehandling og pasienten skal være symptomfri før innsetting av spiral.

Hvis bekkeninfeksjon oppstår etter spiralinnsetting, er det godt dokumentert at det er tilstrekkelig å starte med adekvat antibiotikabehandling uten at spiralen fjernes. Bare dersom pasienten har manglende respons på behandling etter 72 timer, er det indikasjon for å fjerne spiralen. Pasienter med manglende respons på behandling etter 72 timer bør som en hovedregel legges inn på gynekologisk avdeling for behandling.

Utover de første ukene gir gestagenspiralen ingen eller svært liten økning i risiko for bekkeninfeksjon, kanskje til og med redusert risiko.

Utstøting
Litteraturen beskriver at 5–10 % av brukerne opplever utstøting av spiralen. Vår erfaring er at dette skjer langt sjeldnere, også hos personer som ikke har vært gravide. En eventuell utstøting skjer som regel i løpet av de første månedene etter innsetting, og det kan skje uten at en merker det.

Hos de yngre og dem som ikke har vært gravide, er det noe større risiko for at spiralen støtes ut. Delvis utstøting gir ofte blødninger og smerter.

Ikke synlige tråder
Graviditet kan føre til at trådene trekkes opp i livmoren. Det er også mulig at selve spiraltrådene har trukket seg opp i cervikalkanalen, og dette kan ofte skje dersom trådene ble klippet svært korte ved innsettingen. Ikke synlige tråder kan også skyldes en utstøtning.

Dersom trådene ikke synes, bør pasienten ta en graviditetstest. Hvis denne er negativ, henvises pasienten til ultralydundersøkelse hos gynekolog for å vurdere om spiralen er støtt ut, pasienten er gravid eller om spiralen sitter som den skal. Informer pasienten om å bruke annen beskyttelse mot graviditet inntil situasjonen er avklart.

Residiverende sopp
Det har i noen enkeltstudier vist seg at brukere av hormonspiral kan ha økt risiko for å få residiverende soppvaginitt. Mulig skyldes dette at soppsporene festes til hormonspiralens tråd(er), og at dette fungerer som et reservoar for nye utbrudd etter behandling. Pasienter med plagsomme og residiverende soppvaginitt bør vurdere annen prevensjon.

Man har ikke klart finne noen korrelasjon mellom bakteriell vaginose og bruk av hormonspiral. Men hvis pasienter opplever plager med residiverende bakteriell vaginose kan annen prevensjon vurderes.

Gravid på hormonspiral

Pasienten bør henvises til gynekolog eller gynekologisk poliklinikk. Spiralen må fjernes forsiktig, så tidlig som mulig. Risikoen for spontanabort er større med spiralen på plass enn ved forsiktig fjerning. Dersom svangerskapet skal fullføres, må pasienten få særlig oppfølging. Risikoen for prematur fødsel er økt, men det er ikke økt risiko for misdannelser.

Fjerne eller bytte hormonspiral

Så fremt spiraltrådene er synlige er fjerning av spiral en svært enkel og lite smertefull prosedyre. Du kan se mer om fjerning av spiral under prosedyrer.

Slutte med hormonspiral
Planlagt fjerning kan skje når som helst etter syv dager uten samleie om graviditet ikke er ønskelig. Ovulasjonen vil raskt etableres hvis denne var hemmet. Mange vil ha ovulasjon regelmessig allerede, selv om det ikke er blødninger.

Ved akutt fjerning kan nødprevensjon være aktuelt dersom pasienten har hatt samleie de siste syv dagene før.

Fjerning av spiral er en rask og ukomplisert prosedyre. En tang festes på trådene, og spiralen dras ut i en jevn og sakte bevegelse.

Bytte av hormonspiral
Uttak og innsetting av spiral bør gjøres i én seanse. Det er ikke behov for tilleggsprevensjon.

Glemt å bytte eller fjerne hormonspiral
Det er begrenset evidens som støtter bruk av hormonspiral utover lisensiert tid, og den forteller heller ikke noe om effekten utover denne tiden heller. Hvis pasienten har en inneliggende spiral som har utgått, er det viktig å utelukke graviditet før den byttes eller fjernes. Ønsker pasienten å få satt inn en ny spiral, kan det tilbys gestagen p-pille frem til byttet.