Menstruasjon og forskyvning av menstruasjon

Menstruasjonsplager er en vanlig årsak til å oppsøke helsehjelp, da både blødninger og smerter kan gi alvorlige plager. Selv om mange av mytene rundt menstruasjon er borte, er det dessverre fortsatt mange som lever med smerter eller plager som hindrer et normalt fungerende liv. Dette er ikke normalt, og bør følges opp og behandles.

I løpet av de siste 100 årene har gjennomsnittlig antall menstruasjonsblødninger gjennom et livsløpet økt betydelig. På starten av 1900-tallet hadde en i gjennomsnitt cirka 40 blødninger gjennom livet, mens nåtidens menstruerende faktisk kan forvente det tidobbelte dersom de ikke bruker hormonell prevensjon. Dette med bakgrunn i at vi får færre barn og ammer kortere, samtidig som menarke kommer tidligere og menopausen senere.

Med gjennomsnittlig fem–seks blødningsdager i hver av de 400 menstruasjonssyklusene innebærer dette mer enn 2000 dager med menstruasjonsblødninger eller nærmere seks år av et helt liv. Derfor er det ikke rart at menstruasjonsplager kan ha en betydelig påvirkning på livskvaliteten. Det er grunn til å anta at økt blødningsbelastning kan være en medvirkende faktor i utviklingen av tilstander som endometriose og adenomyose. Det er derfor viktig at helsepersonell allerede på et tidlig tidspunkt vurderer hormonell regulering som kontinuerlig p-pillebruk eller hormonspiral hos de som er plaget.

Her vil du kunne lese mer om normal menstruasjon og hvordan forskyve menstruasjonen uten bruk av hormonell prevensjon.

Normal menstruasjon

En normal menstruasjonssyklus varer gjennomsnittlig i 25–35 dager. Hos de fleste er syklusene forutsigbare og regelmessige, den første blødningsdagen er dag én i syklusen.

Menstruasjonssyklusen deles inn i to faser. Follikkelfasen starter på første blødningsdag og varer fram til eggløsningen. Lutealfasen er tiden fra eggløsningen og fram til første blødningsdag.

Blødningsvarighet og mengde varierer fra person til person. Det vanlige er at blødningen varer fra tre til åtte dager. Blødningsmengden varierer normalt sett mellom 5 og 100 ml per syklus, med et gjennomsnitt på cirka 30 ml.

Mange kan ha nytte av å føre en menstruasjonskalender eller bruke en app for å kunne følge med på blødningene.

Follikkelfasen
Follikkelfasen starter på første blødningsdag. I hypofysen i hjernen produseres hormonet FSH, som fraktes i blodbanen og stimulerer follikkelcellene i eggstokkene. Disse danner tre til fem follikler som begynner å vokse, hvor vanligvis én blir dominant og fortsetter å vokse samtidig som de andre går til grunne. Follikkelen er som en liten vannballong med en tynn hinne som er fylt med væske, og inne i væsken ligger eggcellen. Den vokser med 2 mm for hvert døgn. Når det nærmer seg eggløsning, er den om lag 2 cm stor.

Samtidig som egget ferdigstilles, produserer follikkelen kjønnshormonet østrogen, som igjen er med på å få endometriet til å proliferere (vokse). Derfor kalles dette også for proliferasjonsfasen. Hensikten er at endometriet skal være tykt og klart til å ta imot et befruktet egg hvis det skulle skje.

Østrogennivået i blodet øker til det overstiger et visst punkt som igjen fører til et signal til hypofysen, som svarer med å sende ut store mengder av hormonet LH (luteiniserende hormon). Denne LH-økningen får follikkelen til å sprekke. Egget slynges ut sammen med væske, fanges opp av fimbrieapparatet, og føres inn i egglederen. Der starter egget sin vandring mot livmoren innover i egglederen, hvor den kan finne en sædcelle.

Noen ganger er det flere follikler som fortsetter utviklingen, og flere eggceller slippes ved eggløsning. Dette er årsaken til at det blir toeggete tvillinger.

Lutealfasen
Den sprukne follikkelen omdannes nå til det gule legemet (corpus luteum). Det gule legemet produserer progesteron, og etter hvert østrogen, som påvirker livmorslimhinnen til fortsatt å vokse og holde seg stabil. Hvis det gule legemet slutter å produsere progesteron, vil endometriet støtes ut.

Dersom en graviditet oppstår, vil det befruktede egget straks starte produksjonen av hormonet hCG (humant choriongonadotropin). Dette hormonet tas igjen opp i blodbanen, og påvirker det gule legemet i eggstokken. En viktig effekt av hCG er å holde det gule legemet i virke slik at det igjen opprettholder produksjonen av progesteron. Denne hormonelle balansen sikrer et endometrium som er mottakelig for implantasjon og videre utvikling av det befruktede egget.

Dersom det ikke blir noen befruktning, blir det heller ingen produksjon av hCG. Det fører igjen til at det gule legemet etterhvert brytes ned og blir borte i løpet av cirka åtte–ni dager. Da vil endometriet miste hormonstøtten og etter hvert støtes ut, og menstruasjonen er i gang.

Beregne eggløsningen

Lutealfasen er vanligvis ganske stabil på 14 dager når et egg ikke blir befruktet. Dette skyldes den begrensede levetiden til det gule legemet. Det betyr at ved regelmessige menstruasjoner på 28 dager vil både follikkelfasen og lutealfasen være på 14 dager. Hos dem som har regelmessige menstruasjoner på 35 dager, vil follikkelfasen være på 21 dager og lutealfasen på 14 dager.

Slik er det mulig å regne seg tilbake til eggløsningstidspunktet. Det vil bestandig ha skjedd 14 dager før første blødningsdag. Mindre sikkert er det å skulle beregne tidspunktet for eggløsning fram i tid.

Uregelmessige menstruasjoner, og spesielt hvis det kommer inn lange sykluser, kan være et uttrykk for eggløsningsfri (anovulatorisk) syklus.

De første menstruasjonssyklusene

Den første menstruasjonen (menarke) kommer for de fleste mellom 10–16 år, med et gjennomsnitt i Norge på 10,4 år. Det er vanlig at menstruasjonen er uregelmessig i starten, og det er ikke uvanlig at det er flere måneders opphold mellom blødningene de første årene. Dette er normalt og skyldes at hormonsystemet ikke er ferdig utviklet.

I starten kan det også komme blødninger uten eggløsning i forkant, og dette kalles anovulatoriske blødninger. De kan både være lengre og kraftigere enn den vanlige blødningen.

De siste menstruasjonssyklusene

Menopause er tidspunktet for den siste menstruasjonen. Den inntrer vanligvis mellom 45–55 år, med et gjennomsnitt på 53 år. Dersom menopausen kommer før fylte 40 år, defineres det som prematur ovarialsvikt, skjer det mellom 40 og 45 kalles det tidlig overgangsalder. Akkurat som i starten kan menstruasjonssyklusene også være uregelmessige mot slutten. Først når en har vært uten blødning i et helt år, kan man med sikkerhet si at vedkommende har hatt sin menopause.

Perioden før og etter menopausen kalles klimakteriet eller overgangsalderen. Symptomer på overgangsalderen kan komme allerede 10 år før menopausen. Da er blødningsforstyrrelser vanlig med alt fra langvarige til uregelmessige og sjeldne blødninger. Dette skyldes anovulasjoner grunnet hormonendringer, akkurat som etter menarke. Utover i klimakteriet blir produksjonen av østrogen i follikkelene lavere. Lavere østrogennivåer kan gi plager som hetetokter, søvnløshet, tørre slimhinner i skjeden og humørforandringer.

Perioden etter menopausen kalles postmenopause, og det vil ikke lenger forekomme naturlige menstruasjonsblødninger. Blødninger hos postmenopausale skal derfor alltid tas på alvor med tanke på kreftutvikling i livmor og livmorhals.

Forskyvning av menstruasjon

Dersom det er ønskelig å forskyve eller unngå menstruasjonen, er hormonell prevensjon, særlig med kombinasjonspreparater, en enkel og pålitelig måte for å hoppe over og å kontrollere blødninger.

Gestagenpreparater som hormonspiral og gestagen p-piller vil hos noen gi fullstendig amenoré som kan være en ønsket bivirkning. Det er derimot ikke mulig å forutsi hvordan blødningene skal bli, og derfor vanskelig å bruke gestagenpreparater hvis det er behov for å mer kontroll på blødningene.

Dersom en pasient ikke ønsker å bruke hormonell prevensjon, men vil forskyve en forventet menstruasjon, kan vedkommende bruke et legemiddel med noretisteron.

I en normal menstruasjonssyklus vil endometriet etter hvert bli ustabilt, og siden støtes ut, fordi det gule legemet går til grunne og slutter å produsere progesteron. Noretisteron virker ved å opprettholde et stabilt endometrium, også etter at det gule legemet har gått til grunne.

Det er viktig at tablettene tas minst tre dager før forventet menstruasjon. Hvis de tas senere, vil kroppen allerede ha startet prosessen med å støte ut endometriet. Denne prosessen kan ikke reverseres, og det vil uansett komme en blødning.
Noretisteron skal tas tre ganger daglig (morgen, middag og kveld), kontinuerlig så lenge det er behov for å utsette blødningen. Det anbefales ikke å bruke tablettene i mer enn 14 dager. Etter seponering vil de fleste få en helt normal menstruasjonsblødning. Det finnes ingen regler for hvor ofte det kan brukes. Noretisteron fungerer ikke som prevensjon, så det er viktig å beskytte seg mot graviditet i tillegg, for eksempel med kondom eller kobberspiral. Virkestoffet noretisteron er potensielt skadelig for et foster, og graviditet bør derfor utelukkes anamnestisk og/eller med en graviditetstest før oppstart.

Ved metabolisering av medikamentet vil noretisteron delvis omdannes til østradiol. På grunn av dette skal det ikke brukes ved økt risiko for venøs tromboembolisme (venøs blodpropp), på lik linje med kombinasjonspreparater. Utelukk derfor at pasienten ikke tidligere har hatt dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE), eller at det ikke er økt familiær trombosetendens. Med økt familiær trombosetendens menes enten at pasienten har en arvelig genvariant som gir økt risiko for blodpropp (Leiden-mutasjon mfl.), eller at førstegradsslektninger (foreldre eller søsken) har hatt DVT eller LE før 45-årsalderen. Du kan se mer om kontraindikasjoner for kombinasjonspreparter her, eller gå direkte til vårt kontraindikasjonsskjema.

Dersom pasienten bruker faste medisiner, er det viktig å utelukke interaksjoner. Sjekk for eksempel på Interaksjoner.no