Selvbestemt abort

Abortloven i Norge gir gravide rett til selvbestemt abort før uke 18. Ifølge Helsedirektoratets kommentarer til til abortloven (§ 3) gjelder fortsatt retten til selvbestemmelse dersom det er medisinske årsaker til at aborten blir utsatt til etter uke 18, hvis svangerskapsavbruddet ble begjært før 18. uke. Etter uke 18 kan den gravide fortsatt søke om abort, men søknaden må godkjennes av en nemnd.

Er den gravide under 16 år, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 om informasjon til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret. Se mer om dette under siden om abort.

Abort er gratis for de som bor i Norge. Se mer om pris under siden om abort.

Det er ikke nødvendig å gjøre noen undersøkelser eller skrive henvisning hvis den abortsøkende primært kommer til helsestasjonen først, man kan ringe sykehuset direkte selv. Les mer om henvisning under siden om abort. Bruk heller tiden på prevensjonsveiledning. Skjemaet Krav om abort fylles ut av den abortsøkende der aborten gjøres.

Den som har gjennomgått abort, har rett til oppfølgingssamtaler.

Anamnese

Spør om første dag siste mens, da det er viktig å forsøke å tidfeste gestasjonsalder. Det er ikke behov for å forklare hvordan hen ble gravid, eller hvorfor hen ber om abort. Mange ønsker likevel å oppgi noen grunner. Da er det viktig å ikke argumentere mot disse grunnene eller starte en diskusjon, men for eksempel si: «Det forstår jeg.»

Du kommer langt med en empatisk holdning og å akseptere den abortsøkendes valg og begrunnelse. Dersom pasienten kjenner på tvil rundt valget kan du hjelpe til å sortere tanker og følelser. Se mer om uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd under siden positiv graviditetstest.

Rett til informasjon

Personer som søker abort, har krav på en del informasjon. Det skal gis opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven, og den abortsøkende skal signere skjemaet Krav om abort. Underskrift på dette skjemaet, er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at man har blitt spurt om det er ønskelig med informasjon og veiledning om den bistanden samfunnet kan tilby. I tillegg skal det tilbys prevensjonsveiledning.

Informasjon pasienten har krav på:

• Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger er obligatorisk informasjon etter abortloven.
• Veiledning om tilgjengelig bistand dersom svangerskapet fører til alvorlige vansker. Dette inkluderer også støtteordninger dersom en velger å fullføre svangerskapet. Dette skal tilbys, men kun gis dersom det er ønskelig.
• Prevensjonsveiledning skal tilbys.

Inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 6) tilpasses individuelt etter forhåndskunnskaper og behov. Det er også lurt å kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at den abortsøkende kan forberedes best mulig.

For de fleste gynekologiske avdelinger gjelder følgende: Den abortsøkende kan velge mellom to metoder: kirurgisk eller medisinsk abort. Medisinsk abort kan også tilbys som hjemmeabort frem til svangerskapsuke 9 (10), men dette kan variere ved ulike sykehus. Etter uke 9 (10) må medisinsk abort foretas på sengeposten.

Forundersøkelse

På sykehuset vil det først gjøres en transvaginal ultralydundersøkelse (en avlang probe i skjeden) for å vurdere svangerskapets lengde. I tillegg vurderes generell helsestatus og det tas en rutinemessig klamydiaprøve samt rhesusprøve ved indikasjon. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom eller lege, mens ved de fleste sykehusene står en sykepleier for konsultasjonen.

Ved forundersøkelsen vil det også bli avgjort hvordan aborten skal utføres. Den abortsøkende kan komme med ønsker, men det kan foreligge medisinske og psykososiale kontraindikasjoner mot medisinsk eller kirurgisk abort. Avgjørelsen om hvilken metode som tilbys, og avgjørelsen ligger derfor hos den ansvarlige legen på sykehuset.

Medisinsk abort på sykehuset
Man får én tablett mifepriston (Mifegyn) per os, som tas under konsultasjonen på sykehuset. Noen sykehus vil gi denne tabletten allerede ved forundersøkelsen. Denne vil i de fleste tilfeller stanse utviklingen av svangerskapet.

1–3 døgn senere blir man innlagt som dagpasient på sykehuset. Det gis fire tabletter misoprostol (Cytotec), som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor og utløser aborten. Pasienten skal ligge den første halvtimen, men anbefales å være oppe etter dette for at prosessen skal gå raskere. Vanlig liggetid i avdelingen er fire til seks timer, og pasienten får smertelindring etter behov. Det er vanlig med relativt store blødninger og sterke menstruasjonssmerter.

Medisinsk abort hjemme
En del sykehus tilbyr i økende grad medisinsk hjemmeabort fram til 9. (10.) svangerskapsuke. Vanlig praksis er at dette tilbys til de som er over 18 år når informasjonen blir gitt, og forstår alle aspektene. Det skal også være en annen voksen til stede mens aborten pågår.

Fremgangsmåten er den samme som ved medisinsk abort på sykehuset. De fleste vil få tabletten mifepriston (Mifegyn) på sykehuset ved forundersøkelsen. Deretter får pasienten med seg misoprostol (Cytotec) vaginaltabletter samt smertelindrende tabletter, og drar hjem.

Cytotec-tablettene skal settes i skjeden etter avtalt tidspunkt med sykehuset, oftest to dager etter at mifepriston (Mifegyn) ble tatt på sykehuset. Cytotec gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Personen skal ligge den første halvtimen og deretter være oppe så mye som mulig. Aborten skjer gjerne etter ca. fire til seks timer. Det er vanlig med store blødninger. Er det ikke skjedd noe etter seks timer, kan sykehus kontaktes. Ved de fleste sykehus vil en sykepleier ringe dagen etter for å høre hvordan det har gått.

Kirurgisk abort
Ved forundersøkelsen vil pasienten få to tabletter Cytotec som vedkommende selv setter i skjeden på morgenen i forkant av inngrepet, eller under tungen en time før. Man møter fastende om morgenen den dagen inngrepet skal foretas. På operasjonsstuen gis det en kort narkose, og inngrepet varer under 10 minutter ved at cervix utvides, og livmoren tømmes for svangerskapsprodukter ved hjelp av vakuumsug.

De fleste blir skrevet ut etter én–to timer. Noen få pasienter må overnatte, som oftest på grunn av vedvarende virkning av narkosen, smerter eller blødninger.

Etterkontroll og videre oppfølging etter en abort

• Gjøres ikke rutinemessig
• Kontakter ved behov som vedvarende blødning, smerter eller mistanke om infeksjon.
• Anbefales å ta en graviditetstest etter fire uker
• Ved positiv test gjøres vurdering ved sykehuset.
• 1–2:1000 av både medisinsk og kirurgisk abort er mislykket.
• Inngrepets medisinske virkninger

Inngrepets medisinske virkninger
I om lag 5 % av tilfellene vil ikke livmoren bli tømt skikkelig. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning og feber. I noen få tilfeller (3–5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).

Rifter i cervix og perforasjon av uterus (kanal og hull i livmoren som lages når livmorhalsen dilateres) forekommer sjelden og påvirker heldigvis ikke fertilitet senere i livet. Disse gror stort sett av seg selv.

Det er tilnærmet ingen risiko for at en person vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos personer som tidligere har hatt abort.

Det psykiske stresset er oftest mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Likevel er det viktig å være tilgjengelig dersom det er spørsmål eller det virker som det er behov for ekstra støtte. Behov for psykiatrisk oppfølging er sjelden, og har som oftest sammenheng med psykisk lidelse før graviditeten.

Informasjon og veiledning om tilgjengelig bistand

Det skal opplyses om at det kan gis «veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud» dersom den abortsøkende ønsker det (§ 6). Det er altså ikke obligatorisk veiledning.

Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller ved sykehuset som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.

Prevensjonsveiledning

Eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom pasienten ikke ønsker dette før inngrepet, skal det på forhånd sikres at personen blir tilbudt veiledning etter inngrepet hvis ønskelig.

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom man starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

Etter en medisinsk abort kan all prevensjon startes opp samme dag som det gis Mifegyn, bortsett fra p-sprøyte og spiral. Det er anbefalt å vente til etter aborten er fullført med å gi p-sprøyte. Det er anbefalt å vente en uke med å sette inn spiral. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom de som fikk satt inn spiral innen 48 timer etter en medisinsk abort, og de som ventet tre til fire uker for å få satt inn spiral.

Oppfølgende konsultasjon

Ved ønske om en vurdering etter abort, skal dette tilrettelegges. Oppfølgingstime er nå en rettighet ihht. § 6 i ny abortlov; «den som har gjennomgått abort, har rett til oppfølgingssamtaler». Ved enkelte sykehus kan pasienten få oppfølging etter aborten av sosionomtjenesten ved behov, eller vedkommende kan benytte Amatheas oppfølgingstilbud.

Formålet er å la de som ønsker det, snakke om hvordan de har opplevd å være uplanlagt gravid. Den vanligste følelsen i denne fasen er lettelse over at det uplanlagte svangerskapet er over. Opplevelse av sorg kan også forekomme. Derfor er det viktig å bekrefte at alle følelser er normale.

Hvis de er redde for å angre, kan det være lurt å forklare at valget ble gjort ut fra den situasjonen vedkommende var i. Følelsene kan også kompliseres av at partneren har forlatt eller sviktet. Samtidig er det fint å benytte anledningen til å kartlegge behov for prevensjon og tilby prevensjonsveiledning, om dette ikke er gjort tidligere. Det er ikke uvanlig at prevensjonsveiledningen ikke får størst prioritet ved sykehuset da pasienten kan ha nok med situasjonen den står i, og det kan derfor være fint å sette av litt god tid til dette.

Det er helt unødvendig «å sjekke at alt er i orden», og underlivsundersøkelse er derfor ikke påkrevet. Forklar heller at inngrepet ikke fører til skader i underlivet.