Abort etter 18 uker

Hvis en gravid har passert uke 18 (17+6), må den abortsøkende søke om vurdering i en abortnemnd. Nemnden vil innvilge eller avslå denne søknaden. Den abortsøkendes argumenter skal være tungtveiende slik at vedkommende langt på vei har selvbestemmelse også da, men kravene er strengere dess lenger den gravide har kommet i svangerskapet.

En som begjærer svangerskapsavbrudd etter uke 18 skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere en oppfølgingssamtale. Det skal gjøres en ultralyd for fastsettelse av svangerskapets lengde dersom dette ikke allerede er gjort tidligere i svangerskapet.

Etter uke 22 kan abort bare innvilges hvis det er helt sikkert at fosteret ikke er levedyktig, eller det er akutt fare for den gravides liv og helse. Selv ikke ved tilfeller hvor graviditeten er resultat av voldtekt eller incest vil abort etter uke 22 innvilges.

Anamnese

Det er viktig å bestemme gestasjonslengde, og dersom det ikke er gjort ultralyd i første trimester bør dette gjøres nå. Hvis pasienten ønsker hjelp til å skrive en Skriftlig utredning til abortnemnden, kan du bistå med dette.

Du kommer langt med en empatisk holdning og å akseptere den abortsøkendes valg og begrunnelse. Dersom pasienten kjenner på tvil rundt valget kan du hjelpe til å sortere tanker og følelser. Se også Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd under positiv graviditetstest.

Undersøkelse

Den abortsøkende skal til undersøkelse med ultralyd på sykehuset. Det anbefales i tillegg test for seksuelt overførbare infeksjoner (klamydia og gonoré) før gjennomføring av abort. Denne testen kan gjerne tas som selvtest.

Oppfølgende konsultasjon

Det tilbys en konsultasjon etter inngrepet, særlig der avbruddet er på grunn av fosteravvik. Oppfølgingstime er nå en lovfestet rett den abortsøkende har.

Rett til informasjon

Personer som tar abort skal gis opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven (§ 6), og signere skjemaet Krav om abort. Underskriften på dette skjemaet er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at den abortsøkende er spurt om vedkommende ønsker informasjon og veiledning om tilgjengelig bistand. I tillegg skal det sikres prevensjonsveiledning.

Informasjon den abortsøkende har krav på:

• Veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud
• Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger
• Prevensjonsveiledning
• Informasjon om saksgangen

Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter abortlovens § 6) tilpasses individuelt etter forhåndskunnskaper og behov. Man bør kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at man kan forberede pasienten best mulig.

Forundersøkelse
Det gjøres som regel en forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom. De fleste sykehus tar rutinemessig en test for klamydia og gonoré.

Hvis denne første undersøkelsen viser at den abortsøkende er over 18 uker, vil vedkommende få innkallelse til møte med en abortnemnd.

Aborten
Hvis abortnemnden innvilger den abortsøkendes ønske om abort etter uke 18, vil aborten bli foretatt som en medisinsk abort på sykehuset. Pasienten vil først få 1 tablett mifepriston (Mifegyn) per os. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet.

Deretter møter pasienten på sykehuset 1 til 3 døgn senere og blir da innlagt som dagpasient. Det settes 4 tabletter Cytotec vaginalt, dette kan gjentas hver 3 time frem til aborten er fullført. Cytotec gir sammentrekninger i livmoren og utløser aborten. Pasienten skal ligge den første halvtimen, men anbefales å være oppe etter dette for å få fortgang på abortprosessen.

Senaborter er ofte smertefulle, og man får smertestillende medikamenter. Enkelte kan også ha behov for epidural. På noen sykehus er det en liggetid på ett døgn etter aborten, mens andre skriver ut pasienten samme dag.

Etterkontroll og videre oppfølging
De færreste sykehus tilbyr etterkontroll, men dette er varierende og vurderes blant annet ut fra årsak til søknad om abort. Der årsaken er funn av misdannelser tilbys det alltid etterkontroll. Utenom dette vil pasienten få beskjed om selv å ta kontakt med sykehuset hvis blødningene er rikelige og klumpete etter to uker, eller om blødningene varer over fire uker. Man må også kontakte lege ved feber og magesmerter, med tanke på infeksjon.

Det er ikke behov for noen form for etterkontroll der aborten er gjennomført på sykehus og svangerskapsproduktene er visualisert. Klinisk undersøkelse tilbys ved behov.

Opplysning om at den abortsøkende kan få informasjon og veiledning om tilgjengelig bistand

Ifølge abortloven har gravide som vurderer abort «rett til veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud.» (§ 6). Det er altså ikke obligatorisk veiledning.

Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.

Prevensjonsveiledning

Eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom den abortsøkende ikke ønsker dette før inngrepet, skal vedkommende på forhånd sikres veiledning etter inngrepet hvis ønskelig.

Etter en medisinsk abort kan all prevensjon startes opp samme dag som det gis Mifegyn, bortsett fra p-sprøyte og spiral:

• Det er anbefalt å vente til etter aborten er fullført med å gi p-sprøyte.
• Det er anbefalt å vente en uke med å sette inn spiral.

En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom de som fikk satt inn spiral innen 48 timer dager etter en medisinsk abort, og de som ventet tre–fire uker for å få satt inn spiral.

Informasjon om saksgangen

Den abortsøkende må få kjennskap til saksgangen ved begjæring om abort etter uke 18, og skal informeres om dette.

Etter 18. uke kan man fortsatt ringe direkte til sykehuset for å bestille time. Dersom den abortsøkende oppsøker lege i primærhelsetjenesten og fremsetter Krav om abort, skal vedkommende henvises til sykehuset for time til ultralyd. Sammen med henvisningen skal det sendes med skjemaet Krav om abort og en skriftlig utredning.

Abortnemd

Primærnemnd
Dersom ultralydundersøkelsen på sykehuset bekrefter svangerskapslengde på over 18 uker skal spørsmålet om abort avgjøres i Primærnemnda for svangerskapsavbrudd ved den aktuelle regionen.

Det finnes totalt 7 abortnemnder i Norge:

• Oslo universitetssykehus HF – Ullevål sykehus
• Oslo universitetssykehus HF – Rikshospitalet
• Haukeland universitetssjukehus – Helse Bergen HF
• Stavanger universitetssykehus HF
• Universitetssykehuset i Nord-Norge HF – Tromsø
• Ålesund sjukehus – Helse Møre og Romsdal HF
• St. Olavs Hospital HF, Trondheim

Abortnemnden består av en lege som er nemndens leder, en jurist og en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse. Leger som har reservert seg mot abortinngrep, kan ikke sitte i abortnemnden, og minst to av medlemmene skal være kvinner.

Møte med nemnden
Den abortsøkende har rett til å uttale seg til nemnden muntlig eller skriftlig. Nemnden skal kartlegge saken sammen med den abortsøkende, selv om det ikke er møteplikt.

Ved oppmøte må den abortsøkende være forberedt på å svare på spørsmål om de forholdene som er omtalt i den skriftlige utredningen som er sendt.

Ved ønske om å møte i nemnd kan den abortsøkende ha med seg en selvvalgt støtteperson. Dette kan være for eksempel partner, foresatte, søsken, en venn, sykepleier, lege, advokat eller andre. Den abortsøkende og ledsager får dekket reise og opphold i forbindelse med møte i nemnd.

Den abortsøkende har også mulighet til å ha med en fullmektig i møtet i tillegg til støttepersonen.

Vilkår for abort etter uke 18
Abortnemndene skal innvilge søknad om abort dersom bestemte vilkår er oppfylt. Vilkårene for abort etter uke 18 er:

• svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse,
• graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd,
• det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
• medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.

Abortnemnden skal legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen.

Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen. Dersom svangerskapet fører til akutt og alvorlig fare for den gravides liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i abortloven.

Abortklagenemnden
Dersom den abortsøkende får avslag i primærnemnden, går saken automatisk til Nasjonal klagenemnd for abort, også kalt Abortklagenemnden. Det finnes kun én slik nemnd og den behandler samtlige klagesaker.

Abortklagenemnden har flere medlemmer enn primærnemnden og består av fem medlemmer med sosialfaglig kompetanse, hvorav minst to er leger og én er jurist.

Dersom det gis avslag i Abortklagenemnden og det fremdeles er ønske om svangerskapsavbrudd, kan den abortsøkende be om ny behandling, men kun dersom det finnes nye opplysninger om situasjonen.

Du kan lese mer om nemdenes beslutningsgrunnlag i Helsedirektoratets rundskriv om abortloven. Det er foreløpig ikke laget noen forskrift til loven.