Uspesifikk uretritt hos menn

Om uspesifikk uretritt

Svie og ubehag fra urinrøret hos personer med penis, samt påvist uretritt ved mikroskopering av urinrørssekret. Når det ikke skyldes gonoré, ble det tidligere kalt “ikke gonoréisk uretritt”. Hos unge seksuelt aktive uten funn av gonoré, er det oftest en annen seksuelt overførbar infeksjon, som klamydia eller mykoplasma. Dersom disse er utelukket kan det skyldes andre tilstander som herpes, soppinfeksjoner, trichomonas, ureaplasma urealyticum, adenovirus, hemofilus eller anaerobe bakterier assosiert med bakteriell vaginose. Det er også sett tilfeller av uretritt forårsaket av nesseria meningittes. Hudtilstander som eksem kan komme ved urinrøret, og kan gi smerter ved vannlating og ubehag. Urinveisinfeksjon kan også være årsak, særlig hos eldre personer.

Husk at mange fortsatt kan ha litt svie etter oppstart av behandling mot klamydia, gonoré og mykoplasma. Vent derfor med videre utredning hvis behandling nettopp er gitt, og alle SOI er testet for.

Enkelte ganger kan symptomer som svie og ubehag fra uretra uten påvisbare objektive funn være ledd i psykosomatiske plager, for eksempel ved dårlig samvittighet, stress og bekymring for smitte. I slike tilfeller er det viktigere med grundig informasjon enn å prøve ut antibiotika for sikkerhets skyld. Samtaler med pasienten rundt livssituasjon eller smittesituasjonen kan være til hjelp.

Onanering eller der en ved samleie klemmer igjen uretra for å hindre sædavgang ved sædutløsning, kan være årsak til irritasjon og svie i urinrøret. Svie og irritasjon i urinrøret kan også skyldes at det har vært ført inn fremmedlegeme i urinrøret.

I 40–60 % av tilfellene kan etiologi ikke påvises tross all mulig tilgjengelig diagnostikk. Det kan da være en del av kronisk bekkensmertesyndrom.

Smitte

Seksuelt overførbare infeksjoner som smitter ved slimhinnekontakt er klamydia, mykoplasma, trichomonas, herpes og HPV. Soppinfeksjoner kan også skyldes at en partner med skjede har kraftig soppinfeksjon, som kan påvirke flora på penis og disponere for soppinfeksjon. Ureaplasma er en bakterie som finnes normalt i skjede og urinrør. Det er derfor vanskelig å kalle dette for en seksuelt overførbar infeksjon, det samme gjelder bakterier som forårsaker bakteriell vaginose.

Epidemiologi

Kun klamydia og gonoré er meldepliktige årsaker til uretritt, og det finnes derfor ingen landsdekkende statistikk, men tilstanden er relativt vanlig.

Symptomer og tegn

Samme som klamydia, men laboratoriediagnostikk for klamydia, mykoplasma og gonoré er negativ. Svie i urinrøret særlig ved vannlating. Utflod kan forekomme.

Diagnostikk

• Anamnese: Seksualanamnese, symptomer og eventuelt plager hos partner(e) samt hudsykdommer. Ved negative prøvesvar og usikkerhet rundt diagnose bør det kartlegges om det er bekymring for smitte (smitteangst), seksualpraksis og onaniteknikk. Spør om pasienten klemmer igjen urinrøret for å hindre sædavgang og om det har vært innført noe inn i urinrøret.
• Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av penis for å se etter endret hud på glans og ved urinrørsåpningen. Se etter sårdannelse. Se etter intrauretrale kondylomer. Palpere testikler og lymfeknuter. Ved soppbalanitt og eksem vil det være rødme eller tørr hud på penishodet.
• Laboratorieprøver: Klamydia, mykoplasma og gonoré utelukkes ved laboratorieprøver. Se under de enkelte kapitlene hvordan slike prøver tas. Test for trichomonas kan gjøres om de andre prøvene er negative, og personen har hatt sex i utlandet eller med partner fra land med høyere prevalens for trichomonas. Se under trichomonas hvordan prøve tas. Test for ureaplasma kan forsøkes om alle andre prøver er negative. Ikke alle har mulighet for å rekvirere disse, og det kan være aktuelt å henvise til venerologisk poliklinikk i slike tilfeller. Husk at ureaplasma er en del av normalfloraen, og funn av bakterien kan være tilfeldig, og ikke nødvendigvis være årsaken til plagene.
• Mikroskopering: Uretritt undersøkes hovedsakelig ved mikroskopering og funn av økt mengde leukocytter. Uretritt er definert som fem eller flere leukocytter per synsfelt ved mikroskopi av utstryk fra uretra farget med metylenblått med 1000 ganger forstørrelse. Du finner mer om mikroskopering under prosedyrer.
• Dyrkning: Ved funn av mange bakterier i mikroskopi, kan det tas en dyrkning for å se etter anaerobe bakterier som er assosiert med bakteriell vaginose.
• Urinstix: Om det ikke er mulig å mikroskopere kan en forsøke urinstix av første porsjon urin. Det er viktig at det ikke tisses for mye i glasset så prøven blir fortynnet. Jo lengre tid siden personen har latt vannet jo bedre blir undersøkelsen. Dette gjelder både ved mikroskopering og ved urinstix.  Ved uretritt vil det ofte bli utslag på leukocytter.
• Urinstix og dyrkning urin: Ved mistanke om urinveisinfeksjon tas urinstix av midtstråle. Ved positiv u-stix og symptomer skal det sendes inn en dyrkning av urin.
• Herpes PCR: Plager som residiverer kan være herpes intrauretralt. Det er da mulig å ta en test for dette i urinrøret. Se mer om testing av herpes under kapittelet om herpes.

Behandling

Hvem behandles?

• Ved plager kan en først forsøke doksycyklin
• Hvis ikke annen årsak kan påvises (det vil si negativ prøve for klamydia, mykoplasma og gonoré), bør pasient med symptomer som har klinisk og mikroskopisk verifisert uretritt behandles.
• Fast(e) partner(e) skal undersøkes og behandles.
• Persisterende eller residiverende uretritt

Farmakologisk behandling
I utgangspunktet dekkes ikke behandlingskostnader etter § 4. Dersom klamydia og gonoré er utelukket som agens, forskrives behandlingen på hvit resept.

Kan tas uavhengig av måltid. Skal ikke tas sammen med melk og melkeprodukter (men det er uproblematisk om pasienten for eksempel spiser yoghurt til frokost og så tar tablettene midt på dagen). Pasienten skal ikke ta jerntabletter mens den tar doksycyklin. Jern og kalsium nedsetter effekten av behandlingen. Forsiktighet med soling tilrådes under og opptil to uker etter avsluttet behandling på grunn av økt mulighet for fotosensibilitet (allergiske reaksjoner samt pigmentforandringer).

Vanligste bivirkninger: mage-tarm-besvær som kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, løs avføring. Ofte mindre bivirkninger om tablettene tas med mat.

Doksycyklin skal ikke brukes av pasienter som bruker legemiddelet Isotretinoin (mot kviser).

Kun brukes dersom doksycyklin ikke kan tas og skal dokumenteres i journalnotatet. Kan brukes ved sterk soleksponering, samtidig bruk av isotretinoin eller allergi mot tetracyklin.

Farmakologisk behandling ved persisterende eller residiverende uretritt
Hos 10–20 % av pasientene som behandles med doksycyklin, persisterer eller residiverer symptomene. Hvis det ikke er utført mikroskopi eller det ikke er utslag på urinstix, bør pasienten henvises videre for bedre utredning. Det finnes flere venerologisk poliklinikker i landet, eventuelt henvise til urolog.

Årsaker til persisterende eller residiverende plager:

• Dårlig behandlingsetterlevelse eller ufullstendig resorpsjon av antibiotika
• Reinfeksjon fra ubehandlet eller ny partner
• Resistens mot antibiotika, særlig azitromycin
• Infeksjon med trichomonas. Våtutstryk, eventuelt NAT-påvisning eller dyrking, ved mistanke
• Residiverende herpes. Mikroskopi viser ofte overvekt av mononukleære leukocytter. Ta pinneprøve ved mistanke.
• Bakterier som ofte forårsaker bakteriell vaginose i skjeden, kan også gi plager i penis.
• Ofte ingen påvisbar årsak

Azitromycin kan tas utenom måltid, det samme kan metronidazol. Begge kan gi bivirkninger med endret avføring, kvalme og mer luft i magen.

Metronidazol vil kunne dekke endogene bakterier som kan gi bakteriell vaginose i skjeden og uretritt hos menn.

Ved symptomer etter andregangs behandling:  

De som ikke blir symptomfri etter andre gangs behandling, henvises til venerologisk poliklinikk eller urolog.

Smittevern

Ved funn av seksuelt overførbare infeksjoner som klamydia og gonoré er det pålagt smittesporing for testing og eventuelt behandling av både tidligere og nåværende partnere som kan være smittet. Ved mykoplasma er det anbefalt kun test og eventuelt behandling av nåværende partner(e) for å hindre resmitte. Ved andre infeksjoner som sopp og anarobe bakterier som kan gi BV kan det være aktuelt å behandle en partner med skjede samtidig, særlig hvis partner også har symptomer. Husk å gi god informasjon om hygiene, ikke bruke såper på glans eller under forhuden. Ved ukjent agens er det viktig at nåværende partner(e) som har plager også får en undersøkelse, eller at partner(e) får tilbud om undersøkelse dersom pasienten får plagene tilbake etter at de har hatt sex på nytt.

Melding
Ingen MSIS melding om det ikke er funn av gonoré.