Trichomoniasis

Om trichomoniasis

Trichomoniasis er en smittsom urogenital infeksjon med Trichomonas vaginalis, en protozo. Trichomoniasis smitter ved samleie, og kan smitte til urinrør og skjede, men ikke til andre steder på kroppen. Sykdommen er sjelden i Norge og gir vaginitt og utflod som kan forveksles med bakteriell vaginose. Test for trichomoniasis bør vurderes ved vaginale symptomer som er vanlig for trichomoniasis, og hvor de har hatt ubeskyttet samleie i utlandet eller med personer fra land med høyere prevalens av trichomoniasis. Test bør også vurderes hos dem med stadig residiverende bakteriell vaginose.

Epidemiologi

Trichomoniasis er den mest vanlige ikke-virale infeksjonen i verden, men er en sjelden infeksjon i Norge. I 2020 ble det estimert over 156 millioner nye tilfeller. Nesten 1/3 av disse er i Afrika, etterfulgt av Sør- og Mellom-Amerika. Det er ikke kjent hvor stor prevalensen er i alle land i Europa da det ikke foreligger studier. Det er heller ingen studier på prevalens her i Norge.

Symptomer

Mellom 10-50% som er smittet til skjeden er asymptomatiske, ved smitte til penis er opptil 70% asymptomatiske.

Symptomer og undersøkelse av vagina:
Ved symptomer gir trichomoniasisvaginitt en rikelig, tyntflytende, illeluktende, gulgrønn og skummende utflod, samt betente slimhinner i vagina og vulva. Kan også gi dysuri. En sjelden gang kan man se en kolpitt, også kalt jordbærcervix. Trichomoniasis bør mistenkes hos dem med tilbakevendende symptomer på bakteriell vaginose.

Symptomer og undersøkelse av penis:
De fleste kommer som smittekontakt til partner. Noen har utflod og dysuri eller hyppig vannlating.

Komplikasjoner og følgetilstander

Det er en assosiasjon mellom trichomoniasisinfeksjon og for tidlig fødsel ved graviditet samt lavere fødselsvekt. Studiene er små, og det er usikkert om dette er reelt. Behandling av asymptomatiske bærere er derfor omdiskutert. Se under behandling. Risiko for hiv-smitte vil kunne bli økt ved en pågående infeksjon med trichomoniasis .

Veldig sjeldent komplikasjoner med prostatitt.

Indikasjon for testing

Det testes kun dersom det er symptomer og tegn på trichomoniasis og pasienten har hatt partner fra eller hatt sex i områder med høyere forekomst. Pasienten kan også testes ved symptomer som er forenlig med trichomoniasis og annen infeksjon er utelukket. Smittekontakter er ikke pålagt test. Smittekontakter som ikke er faste partnere kan testes dersom det er usikkert om smitte har skjedd. Faste partnere bør behandles samtidig og trenger ikke test.

Diagnostikk

Som ved bakteriell vaginose er vaginalsekretets pH alltid over 4,5 og snifftest nesten alltid positiv.

Mikroskopi:
Diagnosen kan stilles direkte ved mikroskopi av en dråpe vaginalsekret i romtemperert saltvann ved 40x forstørrelse. Prøven må undersøkes umiddelbart. Protozoen er lett gjenkjennelige som pæreformede flagellater med fire flageller i den ene enden. Størrelsen er litt større enn en hvit blodcelle, og den beveger seg stadig i preparatet, i alle fall de første minuttene etter prøvetaking.

Laboratoriediagnostikk:
Enkelte laboratorier tilbyr også påvisning ved såkalt NAT-metode (nukleinsyreamplifikasjonstest), der DNA fra trikomonas påvises. Pinneprøve fra vagina som selvtest, eventuelt pinneprøve fra cervix/vagina tatt ved GU. Urinprøve anbefales ikke, da sensitiviteten for T. vaginalis i urin er for lav. For test av penis kan man gjøre en pinneprøve fra uretra eller urinprøve. Kontakt det lokale laboratoriet for mer informasjon.

For beskrivelse av prøvetakning i skjeden, se under diagnostikk i kapittel 3.4 Klamydia.

Behandling

Metronidazol gel har ikke effekt, da også uretra og de parauretrale glandler (Skenes kjertler) ofte er infisert. Pasienter med positiv mikroskopi (eller NAT), samt deres partnere, skal behandles med Metronidazol tabletter i 7 dager:

Metronidazol kan gi hyppig bivirkninger i form av plager i mage-tarm-besvær (kvalme, diaré og magesmerter). Ellers er metallsmak i munnen en vanlig bivirkning. Det advares ikke lengre mot interaksjon mellom Metronidazol og alkohol, med tanke på en reaksjon som gir “voldsom fyllesyke”. Det er likevel grunn til å oppfordre til moderat bruk av alkohol ved antibiotikabruk, da det kan gi dårligere etterlevelse og større risiko for kvalme og oppkast.

Pasientens nåværende partner(e) bør gis samme behandling, og helst samtidig, for å unngå at partnerne smitter hverandre fram og tilbake. Det anbefales avholdenhet inntil nåværende partner(e) er ferdigbehandlet. Det er ikke nødvendig med prøvetakning før partnerbehandling hos faste partnere. Bør vurderes ved smittekontakter der smitte er usikkert.

Kontroll etter behandling er unødvendig dersom symptomene går over. Residiv etter behandling er oftest reinfeksjon fra ubehandlet partner, men kan bero på nedsatt følsomhet for Metronidazol. Ved mistanke om resistens skal pasienten henvises til spesialist (gynekolog eller venerolog).

Gravide og ammende

Behandling av asymptomatisk infeksjon hos gravide er omdiskutert. Ved mye plager er det anbefalt behandling.

Når det gjelder risiko for misdannelser hos barnet, ansees denne som svært lav. Peroral behandling med Metronidazol bør unngås i første trimester, mens behandling med Metronidazol i andre og tredje trimester sannsynligvis ikke har teratogen effekt.

For ammende regnes kortere kurer med Metronidazol som trygt, men barnet kan oppleve diare og gastrointestinale symptomer.

Smittevern

Diagnostisering og behandling av trichomoniasis er viktig for bekjempelse av sykdommen. Smittebærere bør behandles før de rekker å smitte videre. Smittesporing er anbefalt, men det er ikke lovpålag. Smittekontakter bør undersøkes og evt behandles.

Smittesporing
Smittesporing kan være hensiktsmessig, men det er ikke en lovpålagt oppgave da infeksjonen ikke er en del av smittevernloven.

Smittevernveiledning
Pasienten skal ikke ha samleie før symptomene er borte.