Smittevernloven

Gonoré, klamydia, hepatitt B-virusinfeksjon, syfilis og hivinfeksjon er allmennfarlige, smittsomme infeksjoner etter smittevernloven. Dette medfører en del plikter og rettigheter for lege og pasient.

Legens (helsepersonells) plikter

• Undersøke ved mistanke (§ 3-5)
• Informere pasienten (personlig smittevernveiledning) (§ 2-1)
• Melde til MSIS (§ 2-3)
• Foreta smittesporing (§ 3-6)

Legens (helsepersonells) rettigheter
Gjøre unntak fra taushetsplikten (§ 2-2) og informere de følgende personene, dersom pasienten ikke vil selv:

• annet helsepersonell, for smittesporing
• personer som med overveiende sannsynlighet er eller har vært i fare for smitte (smittekontakter)

Pasientens plikter

• Oppsøke helsepersonell ved mistanke (§ 5-1)
• Gi opplysninger om smittekilder og smittekontakter, det vil si bidra til smittesporing (§ 5-1)
• Ta imot personlig smittevernveiledning (§ 5-1)

Personlig smittevernveiledning
Ved allmennfarlige smittsomme sykdommer skal det gis særlig informasjon om hva pasienten skal foreta seg for ikke å smitte andre. Hovedinnholdet i denne informasjonen skal noteres i journalen.

Pasientens rettigheter
Gratis undersøkelse, behandling og veiledning (Smittevernloven §§ 6-1 og 6-2, jf. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. § 4 og Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3-7).

Konsultasjonen

Forskriften sier at konsultasjonen refunderes fullt ut av folketrygden dersom:

• “En pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og oppsøker lege for
  nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 5-1″
• “En lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter
  samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 3-5”
• “legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom for
  å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven § 3-6″
• “det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom”

Disse punktene i forskriften dekker de situasjonene der det er mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom, og formålet med undersøkelsen er å bekrefte eller avkrefte dette. Det må foreligge en risikosituasjon, klare symptomer og tegn eller annen grunn for å mistenke sykdommen. En klamydiatest bør tilbys gratis til en person under 25 år med ny partner, da det er grunn til mistanke om smitte og det er indikasjon for å teste. En test for klamydia hos en person over 25 år uten spesiell risiko eller symptomer, vil ikke være gratis. Smittekontakter skal tilbys gratis konsultasjon. Ved pålagte kontrollprøver skal disse også være gratis.

I journalen skal vilkåret ovenfor fremgå i stikkordsform. På regningskortet krysses det av for full refusjon og noteres § 3-7.

Behandling

Forskriften sier at behandling av allmennfarlig smittsom sykdom med antibakterielle eller antivirale midler refunderes fullt ut av folketrygden. Det gjelder altså de midlene som er angitt under klamydia, gonoré, syfilis, hepatitt B-virusinfeksjon og hiv-infeksjon. Behandling ved bekkeninfeksjon, epididymitt og uretritt dekkes også dersom det er påvist eller det mistenkes klamydia og gonoré (ved oppstart av behandling før prøvesvar foreligger).

Det er ikke noe absolutt krav at diagnosen skal være laboratoriebekreftet. Det er altså mulig å forskrive klamydiabehandling etter disse reglene før prøvesvaret har kommet, men det skal alltid tas prøver for å få bekreftet eller avkreftet diagnosen.

Legemidlene rekvireres fra apotek på blå resept. Angi § 4 på resepten. Det er ingen egenandel.