Finn kapitler og temaer om seksuell helse i Metodebok. Søk og finn svarene du trenger.
Når en pasient oppsøker et helsetilbud med spørsmål om SOI, må det alltid foretas en anamnese som kartlegger hvilken seksualpraksis pasienten har, om pasienten har symptomer, eventuelt hvilke som er til stede, og om pasienten er smittekontakt. En grundig anamnese vil avgjøre hvilke prøver som må tas i hvert enkelt tilfelle. Anamnesen ved underlivsplager består av en seksualanamnese, en symptomanamnese og en smitteanamnese.
Er pasienten smittekontakt for en infeksjon i smittevernloven har pasienten krav på gratis konsultasjon og eventuelt behandling, og det er pålagt å gjøre smittesporing dersom vedkommende tester positiv for en eller flere av disse infeksjonene.
Seksualanamnese
Før du stiller spørsmålene er det lurt å forklare at disse spørsmålene stilles for å finne ut hvilke prøver som skal tas, og fra hvilke lokalisasjoner. Avklar hvilket pronomen pasienten ønsker å benytte og om pasienten har penis eller vagina for å tilby riktig test. Pasienten skal alltid informeres om hvilke prøver som tas.
Klargjør seksuell aktivitet og eventuell risikoatferd siste halvår eller siden forrige test:
- Fast(e) partner(e) nå?
- Antall partnere?
- Hvor kommer partnerne fra (land/områder med høy forekomst av enkelte SOI)?
- Seksuell praksis (vaginalt samleie, analt samleie, oralsex, oral-anal kontakt?)
- Beskyttelse: kondombruk og/eller PrEP?
- Med hvilke(t) kjønn (kvinner, menn eller begge deler?)
- Har vedkommende kjøpt eller solgt sex?
- Bruker pasienten eller partner sprøyte for å injisere rusmidler?
I tillegg til å kartlegge seksualanamnese kan det være aktuelt å spørre om:
- Rusbruk ved seksuell aktivitet
- Overgrep
- Overmaktsforhold
- Vold
- Sex med flere samtidig som ved sexfester
Ved rusbruk sammen med sex kan det være større risiko for at beskyttelse ikke har vært brukt. Det kan også være risiko for at personen ikke har vært helt mentalt tilstede under samleie og dermed i større grad ha vært utsatt overgrep. Noen har behov for å bruke rus for å oppnå eller klare å ha sex. I disse tilfellene er det viktig å kartlegge seksualitet. Du kan lese mer om rus og sex under chemsex.
For personer under 16 år bør det stilles ekstra oppfølgingsspørsmål med tanke på seksuell lavalder og eventuelt avvergeplikt. Se mer om dette under sexologi.
For menn som har sex med menn (MSM) bør det kartlegges om det er ekstra risiko for smitte med hiv for å vurdere og gi pasienten informasjon om PEP og PrEP. Ved reise og ubeskyttet sex i utlandet kan det også være aktuelt å informere om vaksiner som kan være aktuelle før reise, og informere om muligheten for gratis hepatitt B vaksine, samt vaksine mot m-kopper. Se mer på FHI sine nettsider om vaksineråd for MSM.
En smitteanamnese kan også være en fin anledning til å snakke om prevensjonsbruk.
Symptomanamnese
Symptomer kan avdekke hva vi bør teste for. Varighet av symptomer og sex uten kondom i forkant av symptomene bør kartlegges. Valg av spørsmål om symptomer vil variere utfra svar på seksualanamnesen.
For personer med livmor/vulva:
- Endret utflod fra skjede
- Kløe i underlivet
- Magesmerter/dype støtsmerter ved samleie
- Mellomblødninger/blødninger etter samleie
For personer med penis/testikkel:
- Utflod fra penis
- Testikkelsmerter
For alle:
- Svie ved vannlating
- Feber
- Smerter i hals
- Sår i underlivet
- Kløe i underlivet
- Smerter i anus, blødninger og utflod
- Forstørrede lymfekjertler
- Kuler og klumper
- Hudutslett
Smitteanamnese
Dersom pasienten har hatt seksuell kontakt med en som har kjent smitte vil vi si at pasienten er en smittekontakt. Det er da viktig å kartlegge tidspunkt for mulig smitte. Når skjedde første og siste eksponering? Spør i tillegg om når pasienten tok en smittesjekk sist, hvilke prøver som ble tatt, og om resultatet på prøvesvarene.
Anamnesene avgjør hvilke prøver som må tas. Om anamnesen ikke avslører verken risiko, symptomer eller smitterisiko, er det ikke alltid indikasjon for å ta prøver. Noen pasienter kan slite med sterk smitteangst, og da vil det ikke nødvendingvis hjelpe å ta prøver når det ikke foreligger indikasjon. Det kan tvert om sende et signal om at det er en mulighet for smitte, og dermed gjøre at pasientens angst vedlikeholdes. Annen behandling med psykolog kan da være aktuell om det foreligger sterk smitteangst.
Indikasjon for prøvetakning, prøvetakningsmetode og lokalisasjon for prøve er beskrevet under hver infeksjon. For personer under 25 år som har hatt ubeskyttet sex med ny partner er det kun anbefalt test for klamydia og gonoré dersom det ikke er risiko eller symptomer som tilsier at andre tester bør tas.
Om anamnesen avslører risikoatferd, symptomer eller smitterisiko, for eksempel at pasienten eller partner er en mann som har sex med menn, har kjøpt/solgt sex, injiserende rusbruk eller sex med person fra utlandet, må det vurderes serologiske prøver. Les mer under infeksjonene hiv, syfilis og hepatitt B for indikasjoner.