Akutt epididymitt

Om bitestikkel- og testikkelbetennelse

Epididymitt-orkitt (betennelse i bitestikkelen (epididymitt) og selve testikkelen (orkitt)) kan skyldes en bakteriell infeksjon. Mikrobene finner veien til bitestiklene fra uretra. De vanligste agens er særlig sekuelt overførbare infeksjon som klamydia, mykoplasma og gonoré, men det kan også skyldes bakterier fra normalflora på kroppen, særlig koliforme tarmbakterier. Givende part ved analsex kan ha økt risiko for siste.

Hos unge voksne er epididymitt oftest en seksuelt overførbar infeksjon, men kan også skyldes andre gram negative enteriske bakterier. Risiko for infeksjon med andre bakterier er analt samleie, nylig undersøkt med instrumentering i urinrøret, eventuelt obstruktiv urologisk sykdom.

Mer sjeldne årsaker til epididymitt-orkitt er tumor i testikkel eller bitestikkel, tuberkulose, brucellose, kusma eller Bechets sykdom. Ved traume mot testikler kan det også oppstå en ikke infeksiøs betennelse noen dager etterpå som ikke er en infeksjon.

Det er viktig å vurdere differensialdiagnose med testistorsjon. Yngre personer som får akutte sterke smerter i testikkel, bør henvises raskt til sykehus.

Epidemiologi

Epidiymitt-orkitt er relativt sjeldent i Norge. Sykdommen kan ramme menn i alle aldre, men epididymitt som komplikasjon til klamydia eller gonoré er vanligst hos unge personer med penis. Personer med penis som er givende part ved analsex, kan få uretritt som kan utvikle seg til epididymitt grunnet tarmbakterier. Analsex er vanlig hos heterofile par og ikke bare hos menn som har sex med menn.

Symptomer

Symptomene er milde til sterke smerter, hevelse og rødme på den ene siden av pungen. Smertene kommer vanligvis gradvis, men kan også komme akutt. De fleste har en forutgående uretritt, en del har dysuri. Feber og nedsatt allmenntilstand hos dem med uttalt infeksjon.

Følgetilstander

Abscessdannelse og testikkelinfarkt er sjeldne komplikasjoner til ubehandlet epididymitt-orkitt. Epididymitt-orkitt kan gi nedsatt fertilitet, selv om det er usikkert hvordan denne sammenhengen er.

Diagnostikk

Det er viktig å helt sikkert skille epididymitt fra akutte, kirurgiske lidelser som testistorsjon og inkarsert brokk. Urinveisinfeksjon kan også være aktuell som differensialdiagnose. Det samme kan traume og orkitt grunnet kusma. Tuberkulose og brucellose er sjeldne tilstander.

Undersøkelsen består av grundig anamnese med tanke på traumer, vaksinering og seksualpraksis, urinstrimmel og dyrking av urin, undersøkelse av testis og lymfeglandler, prøvetakning for SOI (klamydia, mykoplasma og gonoré), mikroskopering og eventuelt temperaturmåling.

Phrens tegn vil til en viss grad kunne differensiere testistorsjon med epididymitt. Ved å løfte opp skrotum vil det gi noe smertelindring ved epididymitt, men ikke ved testistorsjon. Denne testen er lite sikker. Dersom testikkeltorsjon mistenkes (pasienten har akutt innsettende og store smerter og ofte nedsatt allmenntilstand), kreves øyeblikkelig innleggelse i kirurgisk avdeling. Hos unge med akutte, sterke smerter i den ene testikkelen er dette testikkeltorsjon til det motsatte er bevist, og de skal hasteinnlegges på sykehus.

Behandling

Ambulant farmakologisk behandling 

Behandlingen skal startes før svar på SOI-prøver er klar dersom en mistenker dette som årsaken. Det er viktig å kontakte pasienten, helst innen 72 timer for å høre om pasienten opplever bedring av symptomene, samt følge opp prøvesvar for å se om behandlingen er riktig. Pasienten bør informeres om å kontakte lege ved forverring av plagene etter behandlingsoppstart.

Hos unge pasienter under 35 år. Det er størst sannsynlighet for at en bitestikkelbetennelse skyldes klamydia, og derfor skal det startes opp med doksycyklin før prøvesvaret foreligger, med mindre det er klinikk eller anamnese som gjør annen infeksjon mer sannsynlig, og da særlig med tanke på gonoré.

Behandlingen forskrives på blå resept med angivelse av § 4, selv om ikke svar på SOI-prøven foreligger. Ved positiv test, husk å følge opp smittesporing. Les mer om behandling med doksycyklin under klamydia.

Dersom mistanke om gonoré (smittekontakt for gonoré eller sterke symptomer) eller funn av diplokokker i mikroskop.

Husk å ta dyrkning samtidig som PCR dersom det gis behandling før prøvesvar. Behandlingene forskrives på blå resept med angivelse av § 4 før prøvesvar foreligger. Følg opp prøvesvar for å sikre riktig behandling, samt utfylling av MSIS-skjema, smittesporing og kontrollprøve ved positiv test. Les mer om behandling med ceftriaxon, smittesporing og kontrollprøve under gonoré og behandling med doksycyklin under klamydia.

Dersom mykoplasma er påvist bør en endre behandling. Selv om det ikke er påvist resistens, anbefales behandling med moxifloxacin. Det finnes lite evidens om behandling av epididymitt forårsaket av mykoplasma. Behandlingen må pasienten betale for selv. Les mer om behandling med moxifloksacin under mykoplasma.

Dersom det ikke er mistanke om SOI, og det er mer sannsynlig med en enterisk infeksjon. Det er viktig med dyrkning av urin før behandling. Les mer i antibiotikaveileder for primærhelsetjenesten.

Smertelindring uavhengig av årsak
Det anbefales at pasienten gis NSAIDs i 4-7 dager. Dette virker smertelindrende og kan dempe hevelse.

Kontroll under og etter behandling

Pasienten bør få time, eller i alle fall kontaktes, etter 3–4 døgn for å vurdere bedring. Er det ikke bedring, bør pasienten henvises til poliklinikk ved sykehus eller legges inn. Klinisk undersøkelse kan tilbys etter fire–seks uker. Dersom hevelsen persisterer etter fire–seks uker, skal en alltid utelukke tumor. Ved mistanke om tumor skal pasienten henvises til ultralyd.

Pasienten skal komme for en kontrollprøve dersom det er påvist gonoré.

Smittevern

Epididymitt er ikke en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven, men klamydia og gonoré er det. Epididymitt kan være en SOI (ofte hos menn <35 år), men det kan også være en endogen infeksjon. Dette må forklares for pasienten og partner(e). Først ved påvisning av klamydia, mykoplasma eller gonoré kan det med sikkerhet sies at det foreligger en SOI. Da følges smitteverntiltakene for disse. Les mer under de aktuelle infeksjonene.

Partnere
Fast(e) partner(e) bør komme inn for å ta prøver. Har partner(e) mye symptomer bør behandling startes opp på lik linje som indekspasienten. Eventuell behandling kan avventes til prøvesvar foreligger, men det er viktig å informere om samleieforbud til samtlige er ferdig behandlet.